Kåte dikt - Eliten dreper diktboka - Kultur

Du glemmer ikke, hvite blomster, sykehusdører. Jeg drømmer om å kunne stoppe skuddene, sende dem tilbake inn i pistolhylsene, regredere, fornekte pistolkulene tilbake, og jeg vrir og vrir på klokka mi, skru tida tilbake, redde deg hundre ganger, holde deg hundre ganger, miste deg tre ganger så mange, kjøtt, blod, dump lyd, lukten av våt jord under føtter, mister festet, tyngdekraften treffer, forlater, forlater ikke, hodet halvveis på en stein, verden åpner seg, hjernemasse til syne, forsvar gjennomboret, likevel bevis på liv, jeg returnerer hjerne og drømmer til guttens skalle.

Fragmenter av en diffus skygge En navnløs skikkelse Du, et ensomt barn i nattens mørke, så uskyldig og hjelpeløst Jeg kan ikke annet enn å vente Kan ikke annet enn å håpe Naive spekulasjoner om en skjult agenda Jeg gir deg min fulle oppmerksomhet All min kjærlige omsorg Forlanget av din kåte glupskhet Umettelig er du For når du strekker deg mot meg, er ditt kjønn et mysterium Skyggenes identitet benektes av lyset Unektelig betatt, velger jeg å forfølge din ubestridte reise mot meg Mot mitt og ditt, mot vårt første møte Du, den navnløse skygge, som tenner meg med forventninger En melankolsk sjarmøretappe ut av våre enslige separasjoner Et stjernehav som smelter sammen i blikkontakten av våre egne tidløse historier Jeg kan se at du brenner når min vei blir til én med deg Slukes av pulserende flammer Oppstår og fordamper før du rekker å si hei.

Jeg liker ikke måten du danser på Slik en transe jeg nokk aldri vil forstå.. Jeg ser deg gjennoppstå i glemte fantasier.. Din kjole skjelver i duften av vår og blottlegger dine urørte lår.. En reise gjennom lystens malerier.. Vi beklager - noe gikk galt. Du kan prøve på nytt ved å trykke på knappen under. Dersom du fortsatt ikke får gjennomført reservasjonen, kan du kontakte kundeservice. Logg inn Registrer. Gå til kassen. Totalt: 0, Fortsett å handle.

Klikk og hent i butikk Betal når du henter varen. Allerede abonnent? Logg inn her. Mest lest Pandemien har vist oss noe viktig — teknokratene er ikke lenger føre var, skriver Emil Flatø. Avsokling pågår. Siste «Jeg skjønner ikke poenget med denne spalten». Det blir godt å være utenfor.

Tatt med buksene nede. Forskningsskandalene som rystet akademia. Åpne dører på nytt hovedbibliotek. Deichman i Bjørvika er blitt et fyrtårn av et folkebibliotek. Malurten i begeret er det byrådet som står for, skriver Bernhard Ellefsen.

Trefningene mellom ytre høyre og den litterære institusjonen i Tyskland beveger seg i et kjent mønster, skriver Olaf Haagensen. På grensen til tenkning. Den svenske poeten Björner Torsson dyrket tankens spontanitet. Ned i kaninhullet. Hilde Østbys bok om kreativitet har et blikk for alt det i vitenskapen som ikke er vitenskap. Sundes sørgerender. Ole Robert Sundes prosa er ein pågåande samtale med verda. Lærerens angst ved bokhyllen. Den fremmede.

Og jeg vil ikke gifte meg, men jeg er ikke kald, for møter jeg en pikelill, går livet som det skal. Da rødmer hun og rekker meg en krans av hvit konvall. En krans av hvit konvall. Når kvelden stenger for min fot, da tar jeg hatten av. Og mørket faller i mitt fang og skjuler sti og stav. Og sol går opp og sol går ned ved vogge og ved grav.

Ved vogge og ved grav. For et par dager siden døde kvinnen som var opphavet til Beatles sangen: "Lucy in the sky with diamonds. Du kjenner sikkert melodien, så nynn med! Ett av de første diktene jeg sendte i DagensDikt. Jeg synes det er slikt et nydelig dikt og sender det igjen. En Ungbirk stander ved Fjorden og Vandspeilet ganske nær. Hvor stor og smuk den er vorden de Aar, jeg har boet her.

Nu løfter den hvite Stamme Kronen fra Bredden lav. Men tro dog ei, den vil bramme - den ved ikke selv deraf. I Guds og i hvermands Øine den vokser fra dag til dag, og Kvistene, som sig høine, nu byde hver Sangfugl Tag. Men Birken undres derover, den kjender slet ei sin rang. Den bøier mod Vandets Vover saa ydmyg Bladenes Hang.

Just dette kan den forlene Skjønhet for andre Træer og lokker hen i dens Grene al Himlens vingede Hær. Just det, at den ikke tænker at løfte sin Krone op, - men stille Kvistene sænker, gjør skyggende lun dens Top. Hvad kommer det af? Ti alt som mod Lysets Riger den hæver sin Krones Stav, den synes, den nedad stiger og vokser sig mere lav.

Du deilige Birk, du kjære! Paa dig vil jeg ofte se. Gud give, jeg maatte lære, hvad du mig saa smukt kan te: At vokse i eget Øie nedad med hver en dag - at krone og at ophøie, det vorder da Herrens Sag! Jeg har besøkt Hamsun i Nordland der han vokste opp. Noen få kilometer fra Hamsun kjører du gjennom Oppeide. I sin tid ble det kåret til Norges vakreste sted!

For et sted det er med vid utsikt over en enestående skjærgård med hundrevis av øyer og den vakre Stjernøya midt i bildet. Jeg kan tenke meg at Hamsun rodde ut blandt alle disse småøyene og fikk inspirasjonen der til dette diktet: Skjærgaaardsø.

Nu glider Baaten mot Skjærgaardsøen, en ø i Havet med grønne Strande. Her lever Blomster for ingens øine, de staar saa fremmed og ser mig lande. Mit Hjærte blir som en Fabelhave med samme Blomster som øen eier. De taler sammen og hvisker sælsomt, som Børn de møtes og ler og neier Her var jeg kanske i Tidens Morgen som hvit Spiræa engang at finde. Jeg kjenner Duften igjen fra fordum, jeg skjælver midt i et gammelt Minde. Det är vakrast när det skymmer, All den kärlek himlen rymmer ligger samlad i ett dunkelt ljus över marken, över markens hus.

Allt är ömhet, allt är smekt av händer. Herren själv utplånar fjärran stränder. Allt är nära, allt är långt ifrån. Allt är givet människan som lån. Allt är mitt, och allt skall tagas från mig, innom kort skall allting tagas från mig. Träden, molnen, marken där jag går. Jag skal vandra - ensam, utan spår. Ja det ble et bryllup slik brylupper skal feires - tre dager til ende.

Nå er vi utslitte og går tidlig til sengs etter at vi kom hjem søndag kveld. Fikk en hyggelig melding in fra en trofast leser i Trondheim, som nettopp har kjøpt ny leilighet og skal selge den gamle. Og takk for dette diktet av Johan Falkberget, som du sendte til meg.

I dag et dikt av en ukjendt forfatter. Si meg hva dere synes om det. Så er vi her på jorden rund fra ungdom og til alderdom en stakket stund. Vi smiler, ler, ja tårer med og ofte undres vi et sted i natten - når en drøm blir brutt Hvor går vi hen ved reisens slutt?

Er det en himmel noe sted som vi kan nå - til evig fred? Eller når vår livsgnist flammer ut er det da slutt? Er det da ingenting som skjer annet enn: Du er ei mer? Du er kun død - og intet stort vil møte det ved Himlens port? Du er kun borte - ikke mer! Og vinternatten sner og sner mens de som lever - hygges inne og alt du er - det er et minne? Nei, det er mer i dødens gys! Et håp om liv i nådens lys!

Og så - vi kan 'gjen gå til ro med visshet i vår egen tro! Jeg blir borte de neste dagene for min datter's brylupp Er tilbake på mandag! JUNI - den tradisjonelle måneden for bryllup og måneden for kjærestefolk ¨vandre i de lyse nettene. Vi skal ikkje sova bort sumarnatta, ho er for ljos til det.

Då skal vi vandra isaman ute, under dei lauvtunge tre. Då skal vi vandra isaman ute, der blomar igraset står. Vi skal ikkje sova bort sumarnatta, som kruser med dogg vårt hår. Vi skal ikkje sova frå høysåteangen og grashoppespelet i eng, men vandra i lag underbleikblå himlen til fuglane lyfter veng. Og kjenna at vi er i slekt med jorda, med vinden og kvite sky, og vita at vi skal vera isaman like til morgongry. Kanskje har eleven også oppdaga at det ikkje er så lett å snakke om dette på ein måte som følest heilt sann, og at det heller ikkje er lett å takle presise skildringar frå andre.

Så eleven fniser og raudnar. Og kanskje hadde ungdomsskulelæraren også fnist og raudna, sjølv om ho er ei 32 år gamal gift kvinne, viss ho hadde måtta setje ord på sexlivet sitt på ein måte som føltes heilt sann.

Kva skulle ho ha skrive om kåtskapen sin? Skulle ho ha skrive rett ut at ho kan vere både kåt og grisete, men at ho ikkje likar å hm hm hm, og heller ikkje er særleg begeistra for tra la la når tam tam tam er prikk prikk prikk? Ei heller har denne læraren lyst til å skrive det neste ho kjem på, at ho eingong tykte at ei veninne i klassen på gymnaset sa noko som var så sexy at ho måtte rekke opp handa og be om å få gå på do for å hå hå hå, og at då ho var der, så kom det til slutt ein avslørande lyd som ho som var i naboavlukket kunne høyre, og deretter kom det nokre pinlege friminutt som var så ubehagelege at ungdomsskulelæraren raudnar når ho tenkjer på det no.

Ja nog er det svårt när droppar faller. Skälvande av ängslan tungt de hänger, klamrar sig vid kvisten, sväller, glider tyngden drar dem neråt, hur de klänger. Svårt att känna djupet dra ock kalla, ändå sitta kvar och bara darra svårt att vilja stanna, och vilja falla. Ein uvanleg frampå elev seier at «droppar faller» kanskje betyr dropar av sæd frå pikken til ein mann, og læraren lar klassen le frå seg ria av lått medan ho lurer på kor mange av dei som har liggande bilete av seg sjølv på deiligst.

Ho tenkjer: kva om nokre av dei faktisk har meir seksuell erfaring enn eg har? Ungdomskulelæraren blir så irritert av denne tanken at ho må ta seg saman før ho spør elevane om dei finn nokre likskapstrekk mellom dette diktet og Jan Erik Vold sitt vesle dikt om ein drope, det dei gjekk gjennom veka før.

Elevane tenkjer framleis på pikk og sæd, men hugsar også Jan Erik Vold sitt drope-dikt, og no klarer dei i alle fall ikkje å slutte og le. Ungdomsskulelæraren tenkjer at sjølv om ho er 32 år og gift på ein heilt grei måte, så ville ho ha kjent ei djup skam dersom ho skulle ha fortalt heile sanninga om seg sjølv som seksuelt vesen. Ho som ikkje eingong kan innrømme for seg sjølv at det var ho som var ei kløne den gongen for ti år sidan, då ho var med ein ven heim etter ein fest, og så gjekk det veldig dårleg, og etterpå så sa ho til alle at det var han som hadde hm hm hm og ho ho ho, endå det eigentleg var ho.

Og han fekk vite kva ho hadde sagt og såg på henne, ho må nesten slå seg i fjeset når ho tenkjer på det, fordi det er så ulideleg skamfullt, og dette kjem ho aldri til og seie til nokon. Då, när det er värst och inget hjälper, brister som i jubel trädets knoppar. Då när ingen rädsla längre håller, faller i ett glitter kvistens droppar, glömmer at de skrämdes av det nya, glömmer at de ängslades för förden - känner en sekund sin största trygghet, vilar i den tillit som skapar världen. Deretter ber ho elevane om å ta med seg diktet heim og lese det der, åleine ved kjøkkenbenken, og sjå om dei finn ut noko nytt om diktet som dei ikkje treng å seie til dei andre i klassen.

For det er mykje skam knytt til sex og kåtheit, men det er ikkje alt som er skam sjølv om ein ikkje vil seie det til nokon. Likevel er det nok frigjerande for mange at somme seier det til alle. For mange treng å sjå autentiske døme på at det er sant, det dei seier i kvinneblada, i sexspaltene og i tenåringsblad.

Enu å sitte betraktende rolig og gjette sig til hvordan livet tok bolig i mammut og mygg, mastodont og polyp! Ennu å tro, at i sjelsdypet dormer evner og allmakt som kraft i en foss. Ennu å mene, vi ligner en skaper mere enn nokså fornuftige aper, - og det så vel dumhet som visdom til tross! Ennu å synge om midtsommernetter, til døden en stopper for sangene setter, det takker jeg gudene for med mitt liv. Sommertid og ferie og ingen datamaskin med adgang til Internettet. Derfor ikke noe dikt for i går.

Men vi hadde en fin-fin weekend.! Jeg tenkte på en gammel venninde, eller to, i dag og av en eller annen grunn kom Einar Skjæraasens dikt om "Hokken ska'n blonke tel" meg i hu. A Kirsti er lys som e selje. A Kari er mørk som e gran. A Kari vil helst vera heme.

A Kirsti er alle stan. A Kirsti er livat i leken og le'ugst og lettest på tå. A Kari sit inne ved rokken og tvinner den mjuke tråd. A Kirsti er kvek som en mårrå. A Kirsti er blyg som en kveld. Og je, je er gla i dem båe. Lurer på hvor det er blitt av henne?

Slik er livet's gang. Hvor blir ukene av? Idag et dikt av Hans Hyldbak, sendt inn av min trofaste leser i Trondheim. Takk skal du ha A -B. Hvis andre vil sende inn dikt, kan dere sende det til gaapaa yahoo. På forhand takk! Så mjukt det kling, og tonen spring i leik mot høgste tind og fjell på himmelveng.

Det syng ved kveld, det syng ved gry og kvar ei stille stund, men helst ved vår når flaumen går og livet føder liv på ny i li og lund. Men og ved haust når lauvet fell, han skjelv og bivrar med og kviskrar stilt og vedkjømsmildt om livsens soleglad mot kveld og ævefred. Ja syng du tone i mi sjel med stadig fagrar ljod, så eg ein gong med englesong kan løyse ut mitt toneveld ved livsens flod.

Arne Garborg var en fin og var dikter. I dag har jeg lyst til å sende et av de diktene jeg selv synes mest om. Hvis du har vært på Jæren og i heiene så skjønner du dette diktet. Landskapet kan være tung og hardt og innbyr nesten til tungsinn på høst og vinterstider. Eg kjenner deg, du Trollheim graa, du Skugge Natt! Eg rømde rædd; men stundom maa eg sjaa deg att. Eg kjenner Striden tung og sein mot Trolldoms Vald.

Gud hjelpe oss for brotne Bein og Mannefall! Du um meg sviv, du hjaa meg sit, du arme Aand! I meg du enno riv og slit i dine Baand. Som dere vet som leser Dagens Dikt så liker jeg Inger Hagerup og hennes diktning.

I dag sender jeg en "strofe" som passer til sommeren. Atter er sommeren sommer. Store, drømmende trær suser mot noe som aldri kommer men alltid er nesten nær. Jeg vet ikke hvem eller hvor du er. Kløveren står i tette bølger av duft og gror. Nyperosenes lette hjerter blør mot den væte jord. Jeg kan ikke nå deg med blikk og ord. Prestekravene neier datterlig blidt i den milde kveld. Bleke er alle veier.

Svarte er alle fjell. Kommer du til meg likevel? I dag et kjærlighetsdikt av danske Jeppe Aakjær. Måjeg tage din hånd,nu det dufter av hø, og den sølvblanke helt skjærer strimer i sø, må jeg føre dig did til den nærmeste stak og se kjærulden kysse på skjørt og på frak? Må jeg græshoppe stryger sin mosviolin, og du trykker min hånd i et langt: "Jeg er din!

Se, dit hår er så gult som en byggager sti, og den høstmilde sol fletter guldtråd deri; når jeg hvisker ved øret, hvor kinden er brun, o. Og dit blik går i drøm over åkandebro, mens du vipper en blomst på din vristhøje sko, og den græshoppe stryger sin mos-violin, og du trykker min hånd i et langt: "Jeg er din!

❶Dikt for gutta|Christian Refsum|Kategori:Kjærlighet||Kåte dikt | Christian Refsum | ARK Bokhandel|På fjellet – Norske Dikt]

Erik a. Erik p. Dagens Dikt Et daglig dikt til glede. Jeg tenker på moldebadet kåte dikt cubus haugesund og skulle så gjerne tatt meg en tur kåte dikt jeg bare kunne. Men det får nøye seg med et dikt idag av Kr.