Incest historier - REK – Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk
Hun mener at tausheten ødelegger barnas muligheter for å snakke om de vonde opplevelsene. Dette er et problem på linje med mobbing og trafikksikkerhet for barn. Utfordringen er at mens vi prater stadig mer og lærer barna om både trafikksikkerhet og mobbing på skolen, snakkes ikke overgrep og incest om i like stor grad, tror Wivi. Etter å ha reist fra Finnmark, har hun etablert organisasjonen «Devikti». Formålet er å reise rundt og holde foredrag, og vise fram et fototeater, som Wivi har skrevet og laget selv.
Teateret handler om hennes historie, men den fortelles gjennom den unge jenta «Ida». I historien er det «Ida» som opplever overgrep i nær familie.
Det er «Ida» som må leve med tankene og med utfordringene overgrepene fører med seg. Wivi håper at «Ida» kan hjelpe andre med å sette seg inn i hverdagen til et overgrepsoffer. Det blir en historie som når inn til folk på en annerledes måte, forteller Wivi.
Les også: Sara havnet i rullestol etter vold og overgrep: — Både jeg og dyr har blitt slengt veggimellom, og slengt ned trapper. Målet med fototeateret og utstillingen, er at både barn og foreldre tar innover seg alvoret.
Wivi mener det fremdeles er mye å snakke om når det gjelder insect og overgrep mot barn. Når vi reiser rundt og viser fram dette, så skjønner både barn og foreldre mer. Virkemidlene vi bruker er sterke, og når publikum får se bildene, så er det vanskeligere å rømme fra. Vi setter dem i en situasjon der det er vanskelig å distansere seg fra budskapet. Da ser vi at vi når inn til folk, forklarer Wivi. Devikti kommer med foredrag og fototeater til Alta førstkommende uke i forbindelse med Verdensdagen mot insect Wivi har i mange år jobbet med overgrepsutsatte barn og har hørt mange vonde historier.
Selv forteller hun at hun har distansert seg nok fra sin historie til å klare å fortelle den uten at det lenger ripper opp i sårene.
Det er ikke slik at jeg går inn i det med hele meg når jeg arrangerer fototeateret og reiser rundt. Jeg forholder meg til det som en jobb. Det er fremdeles et sårt tema, men jeg har ikke et problem med dele historien min, eller høre andres.
Det er så viktig at dette kommer fram, sier hun. Hun ønsker å gi barna en stemme ved å fortelle sin historie. Dette maleriet har Pedersen laget selv. Etter foredraget i Alta, skal hun tilbake til hjemstedet, Kirkenes. I februar kommer hun til Hesseng flerbrukssenter og skal prate både med ansatte og foreldre om overgrep.
Inspektør Tony G. Pedersen ved skolen håper så mange som mulig tar turen når Devikti kommer til Kirkenes. Vi planlegger å invitere flere instanser fra kommunen, og ønsker at både politiet, helsepersonell og lærere fra andre skoler skal komme for å lære. Vi ser nødvendigheten av det, fordi dette ikke snakkes om eller fokuseres på i skolen til daglig.
Jeg er så lei meg at dette begynte å skje igjen. Du trodde du var fri! Men det var langt fra sannheten. Du vil igjen oppleve årevis med overgrep. Kjære nåværende jeg. Jeg vet at 21 av dine 28 år har vært full av overgrep, vold og incest. Jeg kjenner all smerten din. Men jeg vet også hvor utrolig sterk du er som har kommet deg gjennom det!
Hva vil jeg skrive til deg i fremtiden? Jeg vil skrive om at det blir bedre! Du kommer til å bli glad for at du ikke tok livet ditt! Alle gode mennesker og fantastiske øyeblikk du har opplevd, de er der nettopp fordi du var så sterk at du kom deg gjennom! Og tenk hvor mange du kan hjelpe! Jeg vil fortelle deg at jeg er stolt av deg! Publisert i Uncategorized.
Merket med incest , min historie , minner , overgrep , voldtekt. Jeg husker 4 årige meg som satt og ventet på deg. Jeg hadde på meg den rosa kjolen jeg elsket, de nye brillene og en hårbøyle med glitter på. Jeg ventet på deg. Jeg skulle så gjerne ønske at du kunne ta meg med. Putte meg i sekken og ta meg med til nordpolen. Ja, det hadde vært kaldt, men alt var bedre enn her.
Jeg ville heller ha fysisk kulde enn kulden i hjertet mitt Jeg ville bort, vekk fra ondskapen. Vekk fra de slemme hendene. For du har snille hender, har du ikke? Men julenisse, er du like glad som jeg så på TV? Du som har sett alle barn? For jeg var vel ikke den eneste 4 åringen som har det vondt?
Jeg ble lei meg når jeg tenkte på at barn hadde det slik som meg, blir du også det? Jeg ville så gjerne at du skulle hjelpe meg. Jeg gjorde alt jeg klarte for å være snill. Jeg skjønte ikke hva jeg hadde gjort galt. Jeg lå stille når han tok på meg, bet i meg skrikene da han voldtok. Jeg prøvd alt jeg kunne å høre på mamma og pappa, spiste alltid opp maten min og ryddet rommet.
Jeg prøvde å være snill med lillebror, låne bort lekene mine i barnehagen og hjelpe til med husarbeid. Den 4 år gamle jenta ble nemlig voksen alt for fort. Fikk jobber som å tilfredstrille de seksuelle lystene til far og ta vare på en deprimert mor. Jeg hadde alltid klær, mat og leker. Vi dro på ferier og familiebesøk. Men familien bar en hemmelighet. Den 4 årige meg følte seg så alene. Hvordan kunne jeg stole på noen voksne i det hele tatt? Ingen sa de var glade i meg, den eneste gangen jeg ble tatt opp på fanget var når vi hadde gjester eller det var et kamera der.
Jeg holdt fast ved at mamma ikke visste hva pappa gjorde. Nå vet jeg at hun må ha visst. Det synes når en 5 måneder gammel baby blir utsatt for orale overgrep. Jeg husker til å med at jeg revnet første gang pappa voldtok meg, rett før min 4 års bursdag.
Visste du, julenissen? Var det derfor du ikke tok meg med, du så alt det ekle som skjedde? Var ingen hemmeligheter skjult for deg? Stod det på listen din, at Fragile hadde ekle hemmeligheter med far, derfor fortjente hun ikke et godt liv? Jeg ventet og ventet på deg. Men jeg så at det var onkel bak maska den julaften. Jeg forsto ikke hvorfor du ikke kom. Forsto ikke hva jeg hadde gjort som var så galt at selv du, han som tar vare på alle barn, ikke brydde seg om meg. Jeg er voksen nå.
Jeg er ikke helt sikker på når jeg sluttet å håpe, men jeg forsto vel omsider at det kun var masker, at de som var bak ikke alltid var snille. Men om du faktisk finnes, er det lov å tro på nissen når en er stor? Stor og liten i samme kropp, alt for stor og alt for liten på samme tid. Men om du fantes vet jeg hva jeg skulle ønsket meg.
Jeg vil ønske meg gode juleopplevelser. At julaften ikke blir preget av masker og falske smil. At det kunne komme noen ekte smil innimellom der. Jeg ønsker meg et bedre liv. Du skjønner nisse, nå er det to av de gamle overgriperne som fortsatt forgriper seg på meg. Jeg ønsker meg å kunne vokse opp på nytt, uten voldt og overgrep. En barndom med folk som var glade i meg, med snille hender.
Der jeg ikke ble kalt stygg og verdiløs hver dag, der jeg ikke ble slått og voldtatt. Voksne som ikke mente seksuelle ting når de skulle «vise kjærlighet». Jeg ønsker meg en hverdag uten åpne sår, uten minner som dreper og angst som kveler. Men jeg vet nå at dette er noe jeg må jobbe med selv, jeg kan ikke legge alt ansvar og håp over på deg. Jeg vet nå at menneskene rundt juletreet er viktigere enn gave under treet.
Jeg vet nå hvordan jeg velger venner. Jeg har gode venner rundt meg som liker meg tross det jeg har vært gjennom, mennesker som liker meg som meg, ikke bare masken jeg viser de. Jeg har fantastiske hjelpere rundt meg, både behandlere og boligen. Merket med incest , min historie. Det har kommet et nytt studie jeg ønsker å skrive litt om.
Du kan lese den her. Fordi jeg sliter en del med konsentrasjonen har jeg ikke klart å lese hele studiet selv. Jeg har lest gjennom sammendraget min fantastiske medblogger Tuva har skrevet. Jeg har brukt overskrifter fra hennes sammendrag og brukt noen av hennes avsnitt.
Du kan lese hennes versjon her. Rapporten viser blant annet at personer som ble utsatt for overgrep og vold i tidlig alder er mer utsatt for å bli voldtatt som voksen.
Det må være en sammenheng. Klart det er det. At et barns vonde opplevelser kan få veldig skadelige konsekvenser senere i livet. Hvis barnet ikke får hjelp.
Forebygging Forebyggende arbeid må skje tidlig. Slik kan statistikken gå ned. Barn og unge må fanges opp. De vil mest sannsynlig ikke fortelle om det de har vært utsatt for selv, fordi selvtilliten er så svekket. Derfor må det psykiske helsevernet styrkes.
Helsepersonell, barnehageansatte, lærere osv må se barn og unge som på ulike måter uttrykker at de har liten tro på seg selv og strever med å sette grenser. De må få hjelp til å styrke selvtilliten og få bearbeidet tidlige traumer, slik at de i senere tid er mer kapable til å beskytte seg selv mot mennesker som kan skade dem.
Dårlig selvtillit kan også være en underliggende årsak til at noen voldtar og utøver vold. Derfor tror jeg at vinklingen med å fokusere på barn og unges psykiske helse vil kunne ha en stor effekt i kampen mot å stoppe vold og voldtekt. Jeg vet at regjeringen satser på å styrke skolehelsetjenesten. Det håper jeg at jeg virkelig at de gjør. Lenge har de vist velvilje, nå må de også konkretisere. En studie som dette viser hvor viktig det er. Ikke la flere barn lide.
Når det ikke blir anmeldt Studien viser også at mange hemmeligholder overgrep og voldtekt, og at de ikke anmelder forholdet. For når du opplever noe sånt så vil du aller helst glemme hele situasjonen, du ønsker at det aldri skulle skjedd. Som en overlevelsesstrategi prøver du å distansere deg mest mulig fra hendelsen. Overdreven skam er en av de verste følelsene et menneske kan sitte i. Det svekker personligheten din og din evne til å fungere i relasjoner med andre.
Ved å anmelde, ved å snakke om hendelsen så vil de fleste tenke at det vil forsterke skammen. Min erfaring er at det kanskje gjorde det i starten, men nå, og på lengre sikt så har skamfølelsen gått betraktelig ned. Skam fester seg gjerne som en skittenhetsfølelse i kroppen. En følelse av å være ett eller flere hakk under alle andre. Du kan føle deg verdiløs, være feil- Måten å få bukt med denne følelsen er å gjøre det motsatt av det du føler for å gjøre, du må rett og slett snakke deg opp og ut av denne vonde opplevelsen og følelsen.
Slik gjenvinner du kontrollen og makten i en situasjon hvor alt ble tatt ifra deg. I media hører vi at anmeldelser henlegges, og det kan virke skremmende på den som allerede sitter i dyp smerte etter et overgrep. Likevel er min oppfordring at det nytter å anmelde. Å si ifra er å være selvhevdende. Det gjør at du tar mer plass i deg selv, og at den vonde erfaringen får mindre plass.
I tillegg er du nødt til å anmelde for å få voldsoffererstatning. Det får du selv om saken bli henlagt. Din anmeldelse vil også legge press på politiet og politikerne. Og de kan gjøre de store tiltakene for å endre samfunnet. I bunn og grunn forteller studiet at utsatte barn blir fort utsatte voksne. Statistikken viser det.
I ble jeg kontaktet av en tidligere bekjent. Som brakte frem vonde minner. Det var M. Vi ble utsatt for overgrep når vi var små, av samme pedofil-ring. M sa han trengte å prate. At han slet med dette og trengte noen å prate med.
Han lurte på om vi kunne møtes. Jeg så noe i han, noe jeg har sett i meg selv! Et liv som lengtet etter å deles, minner og smerte som ønsket å bli fortalt. Vi møttes på kafé og snakket i et par timer. Men mens vi snakket danset nye bilder på netthinnen. Minner, som kom sakte men sikkert og paralyserte meg. Jeg ble utsatt av overgrep av M også, i alder Han er to år eldre enn meg. Jeg prøvde å fokusere på det vi var der for å snakke om. Det å ha vært i de psykopatiske hendene til Slangen og co satt spor.
Det var M sin katt de drepte den gangen. Da de kuttet av et og et bein til den stakkars katten blødde i hjel, fordi jeg hadde sparket når de voldtok meg. Den katten kunne like godt vært min, jeg var så glad i den. Kanskje det var derfor M valgte meg da vi var små. En slags straff. Fordi det var min feil at katten hans døde. Når vi var ferdig ville ha bli med meg hjem.
Jeg var motvillig, men han fulgte rett og slett etter meg hjem. Jeg prøvde å si hade før jeg låste opp, men han trengte seg inn. Så begynte han å bli fysisk. Jeg hadde vært klar på at seksuelle ting var helt out of the question, fullstendig uaktuelt. Jeg dyttet han bort, en han var mye sterkere enn meg. Det ble den første voldtekten. Etter det har han fortsatt og fortsatt. På det verste var det ganger i uka. Jeg har truet med politi og å dra ned til voldtektsmottak, men den gangen jeg var bastant fikk han lillebroren min banket opp noen dager senere.
Jeg har fått noen pauser, men det siste året har det vært ekstremt. Han har hatt med seg «venner» eller hva enn jeg skal kalle det. Hver gang jeg har trodd at det ikke kunne blitt verre har det eskalert.
Som 9 åring opplevde jeg smerten av å bli voldtatt av 3 menn samtidig. Dette skjedde flere ganger i oppveksten, men jeg hadde glemt hvor utrolig smertefullt det var. En i munnen, en foran og en bak. Smerten er uutholdelig. Visste du at når kroppen tror den skal dø bæsjer og tisser den seg på seg samtidig? Du kan forestille deg hvor mye bank det ble da dette skjedde.
Hvorfor meg? Jeg har kjempet mye med hvorfor slike ting skjer akkurat meg. Jeg har nå blitt utsatt for overgrep i 20 år, samt at jeg har blitt utsatt for 5 overfallsvoldtekter. Dette har gjort at jeg har slitt med tanken på at dette ikke er min feil.
Når det samme skjer, om og om igjen, er det lett å tenke at dette er det eneste livet jeg kommer til å ha. At det finnes en plan der ute som er større enn meg, en plan som tilsier at jeg fortjener ikke å ha det bra.
Å bli utsatt for overgrep eller vold av fysisk eller psykologisk art er så drepende for et barns selvtillit. Barnet kan som en konsekvens av dette utvikle en sårbarhet som gjør hennes evne til å beskytte seg selv i nye farlige situasjoner svekket. Hun vil ikke vite hvordan hun kan sette tydelige grenser for seg selv eller ovenfor andre. Heller vil hun ikke kunne se faresignalene før det er for sent. Og voldtekten skjer. Trygghet i overgrep Jeg tror at mye av dette kommer fra min bakgrunn, som det står om øverst i innlegget.
Jeg har opplevd dritt fra alle de som «liksom» skulle være der. Det er har nesten trygt å bli behandlet dårlig, fordi da vet jeg hva som forventes av meg. Jeg er for tiden forelsket.. Men det er utrolig mye blandede følelser.. Det at en mann er interessert uten å ville skade meg, er vanskelig.
Jeg har flere fantastiske menn hjelper meg ,men disse får betalt for det. Rollen er allerede satt! Jeg trenger ikke tenke at det er en baktanke, fordi baktanken er at de får betalt for å være hyggelige med meg.. Hvorfor er han hyggelig mot meg? Han kan da ikke være hyggelig fordi han vil, han har nok en baktanke. Må jeg betalte han, suge han? Hva er det han vil?!? I og med at jeg kun har hatt 5 år av livet uten overgrep, er dette noe jeg kan. Jeg vet som sagt hva som forventes, hva min rolle er.
Avhengig og hjelpeløs Jeg tror også, som det ble beskrevet i undersøkelsen, at man lærer seg å være avhengig og hjelpeløs. Når vonde ting skjer, og en ikke klarer å beskytte seg mot det, hengir en seg, når det vonde er utenfor kontroll slutter en å prøve. Etter definisjon til alle støttesentrene mot incest her i landet, defineres incest som en som har blitt utsatt for seksuelle overgrep av tillitsperson. Dette er en person som skulle tatt vare på deg, og gitt deg det du trenger.
Når om du får mat den dagen bestemmes ut i fra om du klarer å svelge spermien eller ikke, blir saken straks verre. Hvis noe er utenfor ens kontroll, så vil du etterhvert gi opp å prøve. Kroppen og bevisstheten overgir seg, som en siste mulighet til å overleve. En overveldende følelse av å være hjelpeløs vil ramme personligheten.
Du lærer deg å være hjelpeløs. Og det igjen vil svekke den fremtidige evnen til å beskytte deg selv mot nye farer. Erfaringen tilsier jo at det ikke nytter uansett.
Det vonde vil skje, og det er ingenting du kan gjøre med det. Venter det verste Selv om jeg ikke kan huske at pappa forgrep seg etter års alderen blir alltid frykten hengende der for at det skal skje igjen. I tillegg slo han, brukte psykisk vold og var alkoholiker. Som skrevet her var jeg låst inne i en kjeller i flere uker hvert år i 4 år, og da, lik med de andre gangene Slangen var barnevakt noe han var ofte kom det ann på hvor samarbeidsvillig jeg var under voldtektene som bestemte om jeg fikk mat, drikke og en seng å sove i.
De som skulle tatt vare på meg behandlet meg uutholdelig. De som skulle jobbet med å lage tillit, drepte barnet i meg. Når en som liten har erfart at vonde ting kommer til å skje, og en har gitt opp kampen for titalls år siden, er det ikke lett å ta opp kampen i voksen alder. Veken har liksom gått ut…. Grenser Som skrevet over har dette også noe med grenser å gjøre.
Hele livet har mine grenser blitt tråkket og spyttet på. Grenser er noe alle mennesker burde ha, også barn. Men når ingen bryr seg om at den vesle sier nei og stritter imot blir grensene etter hvert usynlige for barnet, fordi de virker usynlige for de voksne. Grenser som har blitt usynlige så tidlig er vanskelige å finne igjen. Man skulle tro at når man har opplevd at grensene ikke har betydd noe, at man utvikler behov for tydeligere grenser. Men slik er det ikke for de fleste, dessverre.
Siden jeg ble voksen har jeg ikke hatt grenser på lik linje med de andre, de som kunne si nei til slaskede menn på t banen, snu ryggen til den fulle mannen på togstasjonen, og avvise tidligere overgripere. Når grenser har blitt ignorert er det vanskelig å skulle sette de opp igjen, beskytte seg mot de menneskene som er ute etter å utnytte.
Fordi jeg har blitt utsatt for fare hele livet, er det vanskelig å skulle se faresignaler, fordi det har blitt en vane at slike ting skjer. Jeg så de for sent. Dermed var jeg et lett bytte. Når noe er utenfor ens kontroll gir en nemlig opp å prøve. Kroppen og bevisstheten. Selvskading og straff Jeg, som mange andre med DID splittet personlighet har personligheter heretter kalt deler som har som «rolle» å skade kroppen.
Mine deler har tatt kontakt med M for å skade kroppen. Selv om jeg, som alteret, aldri ville tatt kontakt med M, kjenner jeg igjen mekanismen. Tenk deg at du har gjort noe ulovlig, la oss si ranet en butikk. Du kommer i fengsel, og der får du gjort opp for deg!
Når du har sonet straffen ferdig er du ferdig, du kan starte med blanke ark. Jeg føler meg som før jeg fikk straffen. Jeg har gjort noe fryktelig galt, nemlig være skyld i det vonde som skjedde når jeg var liten. Det er noe i meg i dag som sier at jeg ble utsatt for incest før jeg hadde lært meg å gå, hvordan kan jeg da være skyldig?
Men jeg tror det at hadde jeg skyldt på min tillitsperson hadde jeg gått under! Det var en forsvarsmekanisme å skylde på meg selv, fordi Slangen var den eneste jeg hadde! Han var den eneste som viste meg kjærlighet, det hadde ødelagt meg å tenke at han gjorde noe galt. Uansett, poenget. Jeg var skyldig i overgrepene, og derfor trenger jeg å straffes.
Men jeg får aldri gjort opp for meg, jeg blir aldri skuls med livet. Jeg kan kutte meg, sulte meg, bli gruppevoldtatt, men uansett hvor mye straff jeg får er det aldri nok.
Så det er en blanding av straff og en måte å skade meg selv på. De siste to ukene M truet med å drepe meg, og jeg tenkte at det var best om jeg gjorde det selv. Natt til tirsdag forrige uke hadde jeg en liten intox. Jeg tok det jeg hadde, ikke nok til å dø, men jeg lå i kramper og med oppkast hele natta, og gikk helt i søvne dagen etter. Jeg fikk ekstra tilsyn fra boligen natt til onsdag.
De kom 4 ganger i løpet av natta. Den siste gangen skulle være kl Jeg hadde sett på klokka og var sikker på at den var over 3, og tenkte at nå var sjansen min. Jeg kuttet først, så prøvde å henge meg. Nattevakta kom. Jeg hadde tatt en vene, dermed var det blod over hele badet. Jeg var bevisstløs da han fant meg, så han ringte ambulanse.
Ambulansefolka kjente meg såpass godt at de ringte politiet. Det var 7 ambulansefolk, 1 lege og 4 politimenn. For å gjøre en lang historie kort havnet jeg i respirator et halv døgn. Da jeg kom til meg selv ble jeg flyttet til akutt psyk. Som alltid fikk jeg ikke bli du kan ikke være her. Helgen var jeg hos mamma, skadet meg begge nettene. Blitt mye skading i det siste, for noen uker siden ble det 8 ganger på 5 dager : Når jeg kom tilbake til boligen etter å ha vært hos mamma ble det satt inn en ekstra nattevakt som var med meg store deler av natta.
Skjedde det ting :P M har som sagt vært hos meg med flere menn flere ganger i uka i over et halvt år. Da sjefen i boligen hørte dette, bestemte hun seg for å sette inn vaktselskap i boligen i 3 netter Jeg ble litt overveldet, da det koster flere tusen kr hver natt å ha de der!
Men de kom. Det var en enorm trygghet og en pause jeg hadde lengtet lenge etter. Nå står det skilt utenfor boligen at den er bevoktet, og M har ikke vært her siden natt til mandag! Jeg vet voldtektene sannsynligvis ikke kommer til å stanse helt, men det har vært så deilig å fått en pause.. Så i mellomtiden må jeg jobbe.. Jeg må lære meg at jeg fortjener bedre. At det faktisk er uaktuelt at det kommer 9 menn og voldtar meg flere ganger i uka.
Jeg må lære meg grenser på nytt, jobbe med hva som ikke er greit. Jeg må skape de sammen med mennesker som ikke ønsker å skade meg. Jeg må gjøre noe med de delene som hater meg så intenst at de sender voldtektsmenn etter meg. Jeg må klare å finne selvtillit nok i meg til å vite at det å bli brukt er ikke det eneste jeg er god for, at det bli misbrukt ikke er den eneste meningen med livet mitt!
Merket med DID , incest , M , menn , psykehuset , skam , voldtekt. While she was struggling to understand In this world that seemd so cold. You are such a failure Just stod putting up a fight».
All my tears just let you to call me a little brat. How can I do that? Merket med dikt , incest , menn , min historie , minner. Men kan si litt kort om det.. Julaften var tøff, siden jeg måtte feire den med pappa, siden jeg nylig fikk minner om overgrep fra han.
Julekvelden var jeg nesten ikke til stede, jeg husker svært lite. Det var når vi kom hjem at reaksjonen kom. Heldigvis hadde jeg lagt meg. Jeg lå på rommet mitt med døra lukket. Men døra til toalettet er rett ovenfor. Det er vanskelig med pappa, fordi han er overvektig, røyer og drikker har han med årene begynt å puste tungt.. Hele tiden. Siden han naturlig nok pustet tungt når han var opphisset i forbindelse med overgrep er det SUPER vanskelig å være rundt han nå som han puster så tungt hele tiden.
Da julaften kveld han i tillegg gikk på do uten å lukke døra ble det drit vanskelig. Reaksjonen var enorm og kom overraskende på. Jeg trodde jo at jeg hadde kommet meg gjennom kvelden, at det verste var over nå. Jeg skalv, hikstegråt, hyperventilerte og dissosierte om hverandre. Tok Sobril angstdempende og innsovningstabletter, men det tok likevel 2 timer før jeg klarte å roe meg ned nok til å sovne. Jeg har en egen lukket blogg som jeg har tildelt mine psykologer, min fastlege og mine primærkontakter.
Der skrev jeg et ganske langt innlegg som jeg skrev om mamma og pappa.. Jeg har ikke tenkt til å legge ut dette her. Grunnen er at det er for mange folk som kjenner meg, som før eller senere vil måtte forholde seg til mine foreldre. Men jeg skrev noe om forholdet mellom meg og Slangen og hvorfor incest er så skadelig.. Jeg har tenkt mye på hvordan ting ville vært hvis de faktisk hadde vært der. Jeg fikk aldri høre at de var glad i meg, de eneste gangene jeg ble tatt opp på fanget var når det var et kamera der eller gjester.
Jeg tror hele opplegget med Slangen kunne vært unngått hvis de hadde vist meg litt kjærlighet. Jeg løp inn i armene til den eneste som sa han var glad i meg. Jeg tror det også er det som gjør det så komplisert med overgrep som skjer av tillits-person. Når han var den eneste trygge voksne jeg hadde blir det faktisk lettere å legge skylden på meg selv.
Det kan liksom ikke være han , han var jo den eneste jeg hadde! Hvis det hadde vært hans feil at det skjedde hadde jeg jo mistet den eneste tryggheten jeg hadde.. Psykolog S sa at pappa var den største overgriperen. Jeg vet ikke.. Selv om det er helt drøyt å forgripe seg oralt på et spedbarn. Nå gav han seg når jeg var 5, han gav seg da jeg fortalte han om første gang det skjedde med Slangen, sikkert fordi han skjønte at hvis jeg fortalte noen om Slangen kunne jeg like så godt fortelle noen om pappa så jeg husker jo ikke så alt for mye.
Men jeg tror jeg alltid så på han som et monster. Jeg kan ikke huske skyldfølelse i forhold til han. Jeg forstod ikke hvorfor disse lekene var hemmelige, eller hvorfor de gjorde så vondt. Men likevel var det ikke før Slangen at skyldfølelsen kom. Eller, pappa gjorde det jo veldig klart at det var min feil når han slo, han ville jo ikke, men måtte hvis jeg f. Da kom straffen, sånn er det bare. Men det om overgrepene var min feil eller ikke tror jeg ikke den vesle hjernen min klarte å ta innover seg.
Det var først når Slangen begynte at skammen og skyldfølelse kom. Pappa stolte jeg aldri på, det ble ikke nødvendig for meg å skylde på meg selv istedet for han. Han viste meg aldri kjærlighet, så jeg hadde ingenting å gi tilbake. Men med Slangen ble alt annerledes. Nettopp fordi jeg plutselig hadde en voksenperson i livet mitt som viste kjærlighet, så jeg henga meg helt til han. Tross voldtektene, volden, tillitsbruddet og all ondskapen var jeg hans lille jente.
Han var veldig flink med de andre barna i gata, men det var meg han ville ha. Jeg hadde aldri opplevd å føle meg ønsket før. Selv med de andra barna i pedo-ringen var jeg favoritten hans. Endelig var jeg god nok for noen! Men jeg skjønte tidlig at med dette kom det en pris. Blod, svette og tårer. Smerter, skam og skyld. Grenser som ble tråkket og spyttet på.
Hemmeligheter som forfulgte meg dag og natt. Hva om jeg hadde hatt noen å fortelle det til? Hva om jeg hadde følt meg ønsket hjemme og aldri hadde trengt Slangen? Eller hvor sviktet jeg følte meg da jeg prøvde å fortelle til pappa første gang det hadde skjedd noe ekkelt med Slagen, og pappa bare ristet på hodet og gikk. Det tok 15 år før jeg åpnet munnen igjen.
Jeg tror at selv om overgrepene av pappa startet i en så tidlig alder, så følte jeg ikke at det var min feil fordi jeg har sett på han som et monster. Det ble annerledes med Slangen.. Hvem som er den største overgriperen vet ikke jeg.. Jeg vet ikke heller hvem jeg tok mest skade av. Jeg vet jeg bagatelliserer dette med pappa, men kanskje det er en overlevelsesmekanisme? At hvis jeg hadde tatt innover meg hvordan det var å bli misbrukt i en så liten alder hadde jeg ikke overlevd.
Jeg overlevde ved å bagatellisere. Både med han og med Slangen. Ikke misforstå, pappa har gitt meg masse skam og skyld senere i livet. Klart jeg ble slått, mobbet, kjeftet på og voldtatt, slik jeg var.
Pappa kommer med sine rosende ord foran folk og med knivskarpe ord når vi er alene. Nå ser du virkelig ikke ut, Fragile. Skal du virkelig spise så mye? Kanskje på tide å ta en pause fra maten? Jeg husker sommeren da jeg veide 60 kg.. Jeg må ned til 45 kg, jeg er 1. Jeg var hos psykolog O forrige uke.. Jeg gikk med en topp med utringning.. Han ble litt satt ut virket det som. Han spurte forsiktig om hvorfor, advarte meg om alle som kan se feil på det.
Jeg satt litt for å tenke på hvordan jeg skulle forklare dette.. Jeg tror at fordi jeg aldri var god nok for pappa, at jeg ikke følte meg ønsket av verken mamma eller pappa.. Den eneste jeg følte meg ønsket av var overgriper, og han ville ha meg for kroppen min.
Jeg antar at jeg føler at det eneste jeg har som noen er interesser i er kroppen min! Det eneste gangene jeg har følt meg ønsket var, som jeg skrev over, pga av kroppen min. Det er veldig forskjellig for meg.. Jeg er delt.. Noen ganger ønsker jeg bare å bruke burka , andre ganger er ønsket for å føle seg ønsket så sterkt at jeg kan gå med veldig utringning.
Forholdet til menn er veldig komplisert for meg. Jeg har skrevet litt om det i Hva er det han vil!?! Her kommer et utdrag.. Min erfaring er at menn som viser interesse vil skade. Jeg sliter For eksempel med kamerater, fordi jeg ikke skjønner hvorfor de gidder å være med meg hvis han ikke er ute etter noe seksuelt.
Har sittet med det spørsmålet ufattelig mange ganger. Jeg fatter ikke hvorfor noen skulle vise interesse uten å ville ha noe tilbake, og jeg aner ikke hva de vil ha tilbake utenom sex. Jeg har ingenting annet!
My stepmother suspected I was pregnant and took me to one Mrs. Aremu who confirmed the pregnancy. The case was reported at the police station and I started living with my paternal grandfather until I fell into labour.
My mother wanted the pregnancy to be aborted but the doctor said he could not do it. After I was delivered of the baby and my grandfather was told that the baby has a striking resemblance with my father, he ran away and has not been seen since then. Since the confirmation of the pregnancy, the DPO and the DCO were the ones who purchased baby things and other items that I would need during and after delivery.
They also paid my hospital bill. I now stay with my mother and she is helping me to take care of the baby. By clicking again you agree to our privacy policy and European users agree to data transfer policy. This is the story of how a father impregnated and fathered a child from his own biological daughter. This is how the poor girl narrated her story: I was living with my mother until when my father asked me to come and live with him.
Incest is as old as the human race. In fact, the human population wouldn't have thrived had people back then didn't engage in incest. Today, incest is a top global taboo. An average person sees an incestuous relationship bestial, barbaric, and horrendous. Incest, in whatever form, is illegal in many first world countries. Interestingly, it isn't a punishable offense in many Asian, African, and South American countries as long as the relationship is consensual. Sexual affairs between closely related family members are common than one may think, but we don't hear about them often because not many people prefer talking about them.
Here are 12 shocking real life incest stories that caused an uproar. Mackenzie Philips, 57, is an American actress who is known for playing important roles in many famous 70s movies and TV shows like "American Graffiti," "One Day at a Time," etc.
Codes : MF, mF, harem, slow, rom, 1st, teen, cons, reluct, cheat, oral, mastrb, preg. The invention works perfectly. A Japanese industrialist is interested in manufacturing it. He's even coming to America to negotiate the deal.
But he thinks she's a man, and her interpreter knows him to be the kind of traditional man who won't do business with a woman. So suddenly, she needs a man to front for her.
Sort of a Rent-a-man kind of thing. But who can she trust to do something like that? Codes : MFff, 1st, teen, cons, harem, het, mastrb, oral, pett, preg. The Sexual Education Blues PREVIEW Summary : What would happen if a bunch of ordinary, every-day sexual education teachers ended up at the wrong seminar, where, instead of learning how to teach sex ed, they were taught how to have a more meaningful sexual relationship?
What if all of them were between relationships, or in failing ones? How would they react? They might react just like the teenagers they're supposed to be teaching. Codes : MF, slow, rom, 1st, cons, reluct, cheat, oral, mastrb, preg. Then she found out that Bob Hawkins would be her supervising teacher, and the crush she'd had on him way back then flamed up again.
What she didn't know was that he'd had a crush on her too. Both of them tried to fight the attraction. And both of them were fighting a losing battle. Codes : MF, slow, rom, 1st, cons, reluct, oral, mastrb, preg. She's been his cute little toomboy neighbor for years. But Christy has grown up some, and what she wants for payment isn't what he had in mind. At first, anyway. Codes : Mf, slow, 1st, teen, cons, reluc, het, mastrb, pett.
Summary : Mark, a math geek, is assigned by his teacher to tutor little miss rich girl in Algebra. It's a formula for experimentation that adds up to something neither of them planned on. They find out one plus one might make three!
Love these two! more please!!!
Sexy video, wish it was a little clearer
I would like to be the girl in this video ...
Watch a hot brunette teen get creampied
AWESOME!!! I'd love n oral session with you AND a long cumswap after!
I love her and this awesome video....I'd shoot my load so fast if she licked my nipples like this!
Increase the hotness level, you mean.