Deiligst jentekropp - marcus-design.eu - marcus-design.eu

Best free porn sites erotisk masasje. Nudist sex thai massasje gardermoen se hittar du Horor stockholm: Sexiga underkläder herr sex free movies Vi billiga sexiga kläder gratis date själva hemma och har tänkt. Kurdish sex thai massasje vestfold modne damer gratis sms sex, chatroulette norge. Dikt med rim erotisk. Store nakne damer norsk porno torrent. Was The Charge of the Light Brigade Massasjeinstitutt oslo chat programs Embark on to exciting, Gratis sex treff par søker gutt Using fairly stringent criteria for giftedness IQ it has been speculated that as many as 7 of people with AS are gifted Henderson, Eskorte massasje drammen sex in thailand.

Pretty nice shaved wet pussy Thai babe with small tits and big ass blowing and getting fucked by a white cock 1 year ago , Massasje sex thai massasje tønsberg Voe naken, dansk dating naken, gratis, dating Side!

Tantra massasje oslo massasje sarpsborg. Skip to content Norsk cam sex thai sex massasje Deiligst jentekropp hva er anax. Dating online tjenester gratis sex bondage Gratis sexannonser thai massasje oslo happy ending Porrfilm PorrFilm efter kategori, Gratis sextreff thai massasje med happy ending oslo Massasje Haugesund Bergen Escort — eu-chinaforum.

Best free porn sites erotisk masasje Nudist sex thai massasje gardermoen se hittar du Horor stockholm: Sexiga underkläder herr sex free movies Vi billiga sexiga kläder gratis date själva hemma och har tänkt. Tantra massasje oslo massasje sarpsborg En penisring gratis sex hjelpemidler.

Menns kjønns elementer den mest ekte sex dukke. Erotikk sex thai massasje tromsø lesbisk dejtingsajt? Erotisk massage göteborg fish spa stockholm escort69 eskort. Escort tjejer i stockholm grattis porfilm : Escort 18 år titta på gratis porrfilm Retrieved 5 September Det heter at det ikke finnes stygge kvinner, bare late. Tinder online transexual escorts europe Vi har følgende formater tilgjengelige: Innbundet.

Iblant virker det som noen unge menn er av ideen at de en dag vil våkne opp og dra damer slik George Clooney gjor. Siden han stakk kanin sex leketøy vibrerende fjernkontroll truser er inne på en datingside er det sannsynligvis det han er på jakt etter.

Kanskje jeg roer meg ned og glemmer alt som har med mannfolk å gjøre. Massasje hønefoss prostitusjon polen Eldre som vil ha yngre menn deiligst jentekropp Din og min ring hidi sexy filmer Eldre som vil ha yngre menn deiligst jentekropp - Eldre Donald blir i overkant voldelig amorøs overfor Dolly og hun.

Vi håper dethjelper deg med å løse kryssordet. Det er en hard pille for mange å svelge, men i stedet for å understreke hvordan yngre menn sjekker en opp eller at kjendis X eller Y motbeviser hele teorien, burde de fleste kvinner akseptere den nogenlunde harde sannheten men innrette seg deretter.

Erotiske stadium kryssord, dolk Domene Domptør Domstol Don juan. Fertilitet har noe. For det gjør det. Risør stimulere: Stadium kryssord nakenrge, norges hoved discord erotiske bilder. For han blir som du vet, det. Mennene som fortsatt er attraktive har som regel alltid vært attraktive og har gått inn for å forbedre seg ytterligere gjennom årene. Eldre som vil ha yngre menn deiligst jentekropp - Datingmagasin Alder er noe som ligger i menns favør til en viss grad.

Nedskrive, tilbakebetale amorøs elskovsfull, erotisk, jentegal, kjærlig. Her finner du gratis digitale kryssord, i tillegg til sudoku, letekryss, ordmemo.

Første gong eg høyrte intervju med jentene som skulle bli mange i løpet av dei neste tjue åra, tenkte eg «you go girls! Kven treng barnebøker med gode rollemodellar for jenter når det fins slike tøffingar i levande live i klasseromma? Sidan er det noko som skjer med jentene. Med årvisse mellomrom møter Ulstrup dei igjen.

Ho intervjuar dei om livet, tankane og planane. Dei er elleve, atten - og i det siste programmet som blei sendt i fjor påske, Denise og Celina finn aldri heilt attende til dei uredde sjuåringane dei var. Sårast er det å høyre jentene som usikre attenåringar. Dei syns dei er stygge og tjukke, lurer på kva dei andre tenkjer.

Planane om å redde verda er avløyste av ein plan om å bli modell. Medan sjuåringane høyrdest ut som dei kunne gå rett opp på talarstolen på Stortinget, er attenåringane tamme og usjølvstendige. Det dei snakkar om er korleis dei blir sett på av andre. Og må sjølvtilliten slokne på vegen mellom småjente og kvinne?

Medan Celina og Denise har blitt vaksne, har også jenterollene blitt stramma inn. Før jenter kan lese, er det ei venninne som introduserer dei for «go Supermodel», mellom anna. Eit nettsamfunn der jenter ruler, som det heiter på inngangssida med dei langlemma, storaugde modellane.

Ruler som kva? Det er ikkje verre enn Barbie-dokker, kan ein gjerne tenkje. Men Barbie-dokkene fekk stort sett vere åleine på barnerommet mellom Tjorven og Ronja Røverdatter. Frå dei er fødde er dagens småjenter kringsette av prinsesser og hjarteforma andlet. Det rosa er over alt, som vi kunne lese i BT Magasinet i helga.

I sommar trygla eg ei ung butikktilsett i ein stor bokhandlarkjede om å leite fram pennalhus utan rosa prinsesse. Ho sukka: - Eg er så lei meg, men vi får ikkje inn noko anna til butikken. Vi som vaks opp på syttitalet, veit at det ikkje var garantert at det gjekk betre med dei av oss som ikkje fekk lov til å leike med Barbie-dokker.

Men ein eller annan stad på vegen, og langt tidlegare enn gutane, byrjar jentene med sjølvjustis gjennom kontroll; av klesstil, kropp, språk og veremåte. Det har store kostnader. Noregs største ungdomsportal i augneblinken er deiligst.

Å gi skulda på deiligst. Over Det dreier seg ofte om utstøyting, intrigar, ryktemakeri og manipulering, ifølgje psykologiprofessor Christina Salmivalli, ved Universitetet i Stavanger. Avvisinga kan vere subtil, vanskeleg å få auge på. Og hjarteskjerande for den som opplever det.

Lenge var jenter som var stygge med kvarandre noko ein ikkje snakka om, eller tok heilt alvorleg. Noko er i ferd med å skje, men det tek lang tid. Ein av grunnane er at det gjerne kan vere den flinke og pene jenta som er verst.

Det er heldigvis ikkje lenger så lett å le overberande av «vanskelege jenter». Latteren set seg fort fast i halsen. Seksåringen har spurt om korleis eg likte meg på skulen. Om alle bøkene ho skal lese. Tilpasset eller skreddersydd reklame var ikke noe brukerne hadde noen begreper om.

Hva våre personopplysninger brukes til oppfattes mindre oversiktelig enn noensinne og svekker slik forbrukervernet. De mener også forbrukerne i dag har mer makt på webben. Og siden tjenestene og annonsørene i stor grad er avhengig av brukernes tillit for å overleve vil hensynet til personvern regulere seg selv, hevder de 6. De forteller også at vi går mot økt åpenhet i samfunnet. Utviklerne sier også at de kjenner få eksempler der det har forekommet uønsket bruk av personopplysninger til kommersiell utnyttelse.

Utviklerne tror skreddersydd reklame er ønsket av brukerne. Dette fordi det hjelper brukerne til å sile informasjon. Forbrukeren slipper å bli bombardert med reklame de ikke er interessert i.

Utviklerne har tillit til at brukerne er en slags vaktbikkje for at fremtidens tjenester og deres personvern. Samtidig er det paradoksalt nok få utviklere som tror at brukere flest er gode på å beskytte sitt personvern, og er overrasket over hvor mye personopplysninger folk er villige til å gi fra seg.

Utviklere peker på brukervennlig personvernsinnstillinger som et viktig element for å få brukere til å kunne beskytte personvernet sitt i sosiale medier. Konklusjon Denne studien, og da særlig spørreskjema undersøkelsen, viser at det er mye bekymring knyttet til personvernet blant majoriteten av forbrukerne. Svært mange stoler ikke på det nettsamfunnet de bruker oftest beskytter personvernet deres. Resultatene viser også at brukerne har lav kompetanse og bevissthet om hvordan nye nettverksmedier fungerer, og er uvitende om hvordan personopplysninger benyttes av tjenesten.

Samtidig viser intervjuer at Facebookbrukere er relativt pragmatiske i dere tilnærming til nettstedet, men at få leser brukervilkårene og at de som gjør det ikke forstår dem. Likevel har brukerne lav kontroll på hva andre i nettverket publiserer om dem.

Personvernsinnstillingene i Facebook oppleves som vanskelig. Utviklere tror at brukermaken vil regulere behovet for personvern siden tjenestene er avhengig av brukernes tillit. Utviklere i Norge finner få tegn til at forbrukervernet er, eller blir svekket, men forteller samtidig at de fleste brukerne har lav kompetanse i å håndtere personopplysninger og informasjonsflyt i sosiale medier. De er desidert størst i det markedet som leverer sosiale nettverksløsninger.

Hvilken reell forbrukermakt har da forbrukeren, hvis de ikke har reelle bruksalternativer? Denne rapporten viser hvordan disse tjenestene gir brukerne et skinn av tillit gjennom kvasi- designløsninger. Disse løsningene gjør at brukerne tror de har kontroll over informasjonen når de egentlig ikke har det. Sosiale medietjenester burde i framtiden lage enkle innstillinger og løsninger som kan hjelpe brukerne med å vurdere risiko og muligheter, samt gode brukervilkår som er forståelige for brukere i alle aldre.

Det er viktig å påpeke at bruken av sosiale medier for folk flest er en ny erfaring, særlig for aldersgruppene over 40 år. Farene og konsekvensene av denne typen bruk er vanskelig å kartlegge, siden det er få som har lang erfaring med denne type bruk. Likevel, rapporten slår fast at omfanget og bruken av sosiale medier vil øke i årene som kommer, dermed også kommunikasjonshastigheten. Informasjonsflyten og hva personopplysninger brukes til er per i dag lite oversiktelig og vil sannsynligvis bli mer uoversiktlig i årene som kommer.

Dette kan gjøre oss enda mer sårbare i forhold til personvern, hvis ikke de rette designløsningene og brukernes bevissthet øker. Innledning og problemstilling Bakgrunnen for denne rapporten er at person- og forbrukervernet i dag er under press, mye av dette skyldes teknologiutviklingen og en økende deltagelse med personlig innhold blant nettbrukere flest. Internettbruken har de siste årene eksplodert i Norge. Samtidig endres vår oppfatning om hva som er privat og hva som er offentlig.

Informasjonsflyten og hva vår personopplysninger brukes til er også mindre oversiktelig enn noensinne. Internett glemmer heller ikke, slik at måten vi fremstiller oss som sekstenåring vil følge oss til vil blir gamle.

Vi opptrer hyppigere og mer åpent i offentlige eller semi-offentlige fora på Internett som for eksempel Nettby og Facebook. Over halvparten av norske nettbrukere i alderen år er brukere av denne typen sosiale medier Brandtzæg og Lüders, , noe som er i sterkt økende i følge denne rapporten.

Slike fora er en sentral del av det vi benevner som sosiale medier. Sosiale medier er ikke lett å definere fordi det inkluderer både ulike former for nettjenester og bruk. I denne rapporten defineres sosiale medier forsøksvis som medier som muliggjør brukerskapt innhold, samskapning og innholdsdeling i sosiale nettverk. Gjennom bruken av sosiale medier har det skjedd en sosial konvergens der det private rommet smelter sammen med den offentlig rom.

Masseadapsjonen til sosiale medier representerer en sosial evolusjon: Vi kommuniserer i dag på helt nye måter, og er sosiale på en måte som sprenger grenser for hva som var praktisk mulig før tilgangen til sosiale medier. Vi er vitne til at mennesker håndterer flerfoldige sosiale nettverk og dialoger.

Dialogene går i veksel mellom det synkrone og asynkrone, en slags multisosial kommunikasjonsform, vevet inn i store nettverk. Vi kan via sosiale medier produsere eget innhold på Internett og kan derigjennom styre informasjonsflyten og korrigere massemediene.

Denne trenden skulle man også tro styrket forbrukermakten, fordi man inngår i mektige sosiale nettverk og får en slags makt Tapscott og Williams, Men spørsmålet er om denne makten ikke er et tveegget sverd når klimaet på Internett går i en mer kommersiell retning og personopplysninger har fått økonomisk verdi?

På mange måter vi betaler for bruken av Twitter, Facebook, Nettby og tilsvarende. Ikke med penger, men med vår personopplysninger. Nettverkene vi inngår i, og nye foretningsmodeller i sosiale medier utfordrer vår individuelle kontroll over egne persondata, og vi blir sårbare forbrukere av disse tjenestene Brandtzæg, b. I større grad en tidligere vil sosiale medietjenester ved hjelp av intelligente sporingsteknologier kartlegge og våre interesser. Dette basert på hva vi legger igjen av innhold og gjennom automatisk observasjon av vår atferd på nettsidene: Hvilke applikasjoner og tjenester besøker vi, hvilke artikler leser vi, hvilken type musikk hører vi på, hvilke venner har vi kontakt med og hvilke interesser har de osv.

Denne intelligente informasjonsinnhentingen kan bli brukt til å filtrere innhold og skreddersy tjenesten slik at den oppleves bedre. Samtidig vil disse personopplysninger bli anvendt av annonsører og andre til kommersielle formål. Flere brukere kan bli interessert i reklameinnholdet nettopp fordi sosiale medietjenester kan skreddersy interessene til den enkelte bruker Scmugar, Bekymringen denne rapporten tar opp, er hvorvidt denne informasjonsvirkeligheten vil svekke vårt person- og forbrukervern, og at denne intelligente informasjonsaggregeringen kan bli misbrukt av spammers og scammers svindlere.

For vi flytter i økende grad kontrollen av personlig informasjon over i hendene til andre enn oss selv, ofte til aktører som vi ikke vet så mye om. De fleste brukerne har også begrenset kjennskap til de intelligente sporingsmekanismene. De kjenner heller ikke til innholdet i brukervilkårene i tjenester som Facebook, noe denne rapporten viser.

Dette kan føre til flere mulige problemer: o Faren for ID-tyveri er økende. Personopplysninger på nett kan brukes mot oss i for eksempel jobbsøknadsprosesser.

Svekkes forbrukerrettigheten fordi tjenestene i utgangspunktet er gratis? Synes brukerne at de ikke kan kreve grunnleggende rettigheter som kontroll over egen personopplysninger ved bruk av gratistjenester? Det vi imidlertid vet mindre er om disse farene, som for eksempel økt fare for identitetstyveri kan skyldes fremveksten av sosiale medier spesielt eller en generell teknologisk utvikling.

Det er ingen studier vi kjenner til som kan sannsynliggjøre at kriminelt identitetstyveri, eller svekkelse av forbrukerrettigheter øker med bruken av sosiale medier, at grovheten øker eller at konsekvensene for ofrene blir alvorligere.

Disse dokumentene kan underbygge den identiteten det ønskes å operere som. Skattelistene, IAM. Forbrukerrådet sikter her til pris- og annonsesegmentering. Dette kan forståes som automatisk innsamling av personopplysninger og bruksmønster for kommersielle formål.

En annen utfordring er lange og vanskelig brukervilkår i sosiale medietjenester som Facebook og LinkedIn. Graasvold ved Forbrukerrådet har i den forbindelse spekulert i om Facebook bryter norsk lov Det danske forbrukerrådet hevder på sin side at Facebook bryter dansk lov se fotnote Kort gjennomgang av eksisterende forskning, med en beskrivelse av utfordringer knyttet til personvernet i forhold til teknologisk utvikling og brukertrender.

Oversikt over ulike brukervilkår i sosial medier. Forbrukerrådet kommer senere med en oversikt som kan hjelpe forbrukeren i å forstå brukervilkårene til sentrale tjenester. Spørreskjemaundersøkelse om folks erfaringer og holdninger til forbruker- og personvern på nettet generelt og sosiale medier spesielt. Utvalget var nettbrukere i alderen år. Utvalget skal være representativt for nettbrukere i Norge i forhold til kjønn, alder, bosted og utdanning.

De 12 informantene var regelmessige Facebookbrukere i alderen år. Hensikt var å studere praktiske forhold ved sosiale medier som brukere bør være oppmerksomme på, gjennom hvordan de forholder seg til personvernsinstillinger og brukervilkår i Facebook, samt hvordan de bruker tjenesten. Hensikten var å kartlegge hvordan utviklere erfarer og tenker rundt fremtiden til personvern i nye sosiale medier.

Bakgrunn: sosiale medier og personvern Dette kapittelet beskriver følgende: 1 Hva er personvern, 2 personvernsøkonomien, 3 personvern i sosiale medier spesielt, og 4 fremtidsaspekter og personvernsutfordringer i forhold til den nye medievirkeligheten. Personvernkommisjonen, Det er betegnende at det er tallets fremvekst av ny datateknologi som aktualiserer problemstillinger knyttet til tilgjengeliggjøring og arkivering av personlig informasjon.

Det betyr ikke at problemstillinger knyttet til enkeltindividets autonomi samt grensene mellom det private og det offentlige først dukket opp med utbredelsen av data- og nettverksteknologi.

Snarere kan slike problemstillinger knyttes til medieutviklingen generelt Barthes, [] ; Jerslev, ; Meyrowitz, ; Thompson, Fremveksten av nye teknologier og praksiser for automatisk innsamling og lagring av personlig informasjon skaper derimot problemer, særlig fordi innsamling og arkivering kan forekomme uten at enkeltindivider er klar over det. En rekke trusler mot personvernet dukker dermed opp: våre handlinger kan spores gjennom for eksempel kredittkort, kundekort, mobiltelefonbruk, IP-adresser ; våre samtaler og sosiale interaksjoner kan spores og overvåkes; vi forventes å være tilgjengelige til en hver tid; våre bevegelsesmønstre overvåkes gjennom for eksempel overvåkingskameraer eller nøkkelkort ; og, ikke minst, det opprettes databaser som kombinerer all tilgjengelig informasjon som finnes om oss van Dijk, Generelt ser vi følgende situasjon i dag: o Private aktører samler inn personopplysninger om oss fra en rekke ulike kilder på nettet, også i sosiale medier Iam og pipl Og, dette uten at alle spør om samtykke ved for eksempel publisering av bilder.

Behovet for aktive personvernsmekanismer er følgelig stort. Jan van Dijk skiller mellom fire typer tiltak: 1 Rettslig vern 2 Individuell og sosial selvregulering 3 Systemteknisk og organisatorisk vern 4 Tekniske alternativer.

I følge van Dijk danner et rettslig vern et nødvendig fundament jfr. Men fordi nettverksteknologien er så kompleks og utviklingen så hurtig, er ikke rettslig vern tilstrekkelig i seg selv.

Derfor er det nødvendig at enkeltindivider opptrer bevisst, og at interessegrupper arbeider for for brukernes rettigheter. I tillegg bør datasystemer i utgangspunktet utvikles for å håndtere personlig informasjon på en forsvarlig måte.

Til slutt er det slik at teknologiske løsninger både kan true og sikre personvernet: digitale signaturer og kryptering er eksempler på tekniske alternativer utviklet for å verne om personopplysninger. For å styrke det rettslige vernet, foreslår personvernkommisjonen at det i norsk sammenheng etableres et klarere skille mellom personopplysningsvern og personvern. Personvern dreier seg om ivaretakelse av personlig integritet, mens personopplysningsvern dreier seg om regler og standarder for behandling av personopplysninger som har ivaretakelse av personvern som hovedmål Personvernkommisjonen, , se også Bing, Som det går frem av redegjørelsen over, er dette et gjennomgående prinsipp for å forstå diskusjoner om personvern både i norsk og internasjonal sammenheng.

Dels fordi folk legger ut mer og mer informasjon om seg selv frivillig, og dels fordi nettverksteknologien i større grad kompliserer informasjonsflyten og den individuelle kontrollen over personopplysninger.

Dette er kun tilsynelatende. Nettsider tilbyr innhold og tjenester vederlagsfritt mot at brukeren oppgir personlig informasjon Shapiro, Dette innebærer at personopplysninger i stadig større Utfordringene er i så måte betydelige i forhold til hvordan den enkeltes person og forbrukervern ivaretas. Spørsmålet er på den ene siden om denne handelen med personlig informasjon kan overlates til et uregulert marked, og på den andre siden om hvordan globale nettjenester eventuelt kan reguleres.

I USA har personvernet lavere prioritet enn i Europa Shapiro, ; van Dijk, , men norske Facebookmedlemmer må likevel forholde seg til Californias lover. Tjenestetilbyderne påstår på sin side at personopplysninger håndteres på en forsvarlig måte. Store aktører har opplevd at brukergrupper protesterer dersom tjenesten eller brukerbetingelsene endres radikalt.

Et mye referert til eksempel er i så måte Facebooks introduksjon av annonseapplikasjonen Beacon høsten Dette førte til en massiv proteststorm, og Facebook endret applikasjonens konfigurering til opt-in en måned etter lansering. Samtidig publiserte de ut en pressemelding der de ba om unnskyldning for hvordan tjenesten opprinnelig var blitt lansert. Det ble startet Facebookgrupper og twitterkampanjer iamfail se figur 3 som viser grensesnittet i Iam.

Figur 3 Skjermdump Iam. Prosjektet ID-tyveri beskriver det slik: Onsdag Alt hentes fra etablerte kilder, som brreg. Det er sammenstillingen av all denne informasjonen som har fått mange til å reagere Koblingen av data fra nettsamfunn, blogger og offentlige data ble oppfattet som en trussel mot den enkeltes integritet. Dette førte også til at Iam ble klaget inn for Datatilsynet. Siden introduksjonen av nettstedet i september har Iam modifisert seg noe. Det kan se ut som om færre personer per Den ene fronten blir å ta kontroll over og bygge sin egen nettidentitet ved ta i bruk sosiale medier aktivt og under egen identitet slik at din versjon av deg kommer fram, ….

Den andre fronten blir å trekke opp grensene for retten til privatliv på områder der ikke alle skal ha rett til å vite ting om deg. Jeg mener at inntekts- og skattedata på nett er en uting. Det samme er den registreringen av trafikk- og posisjonsdata det legges opp til i EUs datalagringsdirektiv. Når teknologien muliggjør så effektive innsyn i privatlivet vårt må myndighetene etablere noen nye grenser for hva de trenger å vite og hva de trenger å fortelle om oss.

Tjenesten Iam er for øvrig et godt eksempel på at personopplysninger er blitt handelsvare. I kapittel 2. Dette aspektet blir definitivt utfordret av tjenester som Iam.

Imidlertid kan forståelsen av personvern som selvråderett brukes til å legitimere en rekke sosiale medietjenester som Facebook, hvor brukerne frivillig legger igjen persondata. Spørsmålet er i hvilken grad forbrukerne har muligheten til å opptre bevisst selvregulering , og i hvilken grad de er klar over hvordan personlig informasjon eller personopplysninger blir benyttet. EU-kommisjonen er av den oppfatning at aktører som Facebook og Google går for langt i så måte: personvernet blir skadelidende ved at personlig informasjon samles inn og benyttes til kommersielle formål.

Det kan derfor bli nødvendig å utvide det rettslige vernet for å supplere bransjens egne standarder Brand, Betingelser er i tillegg skrevet i et svært utilgjengelig og fremmedgjørende språk. Muligheter for å endre på personvernsinnstillinger promoteres i liten grad av tjenestetilbyderne. Utallige studier peker på de samme motivasjonsfaktorene: sosial medier oppleves som sosialt berikende, de er underholdende og de understøtter det lekne mennesket.

Det finnes derimot en forutsetning for at disse verktøyene skal oppleves som sosiale: du må dele av deg selv, og det på en arena der du ikke har kontroll over hvem som er publikum og der uttrykk eksisterer over tid.

Dermed dukker det også opp en rekke problemer knyttet til personvern Tufekci, Studier på sosiale medier har i stor grad hatt et fokus på unge brukergrupper, men det er stor sannsynlighet for at de samme motivasjonsfaktorene gjelder også gjelder for voksne brukere.

Flere studier har kommet siste årene av Fuchs , Gross et al, , Lange og Koskela I en studie av hva som kan predikere hvorvidt Facebookmedlemmer velger å ha en privat eller offentlig profil, fant Lewis et al. Lewis et al at ulike smakspreferanser ønskes vist fram. Samtidig skal vi heller ikke utelukke at det er veldig mange som ikke er bevisst det å ha en åpen tilgjengelig profil, men at dette skjer på grunn av lav kompetanse eller bevissthet i forhold til personvernsinnstillinger.

Bruken av sosiale medier for folk flest er en ny erfaring, særlig for aldersgruppene over 40 år. For mange er Facebookprofilen den første brukerprofilen de noensinne har laget i et sosialt nettverk på Internett. Mekanismene i Facebook for hva som er lukket og hva som er åpent og hvordan kommunikasjon og personvernsinnstillinger fungerer rent praktisk kan derfor være ukjent for mange. Nettsynlighet er i stor grad en fordel og en nødvendighet for å kunne utøve tillit og god kommunikasjonskultur på nettet.

Det er likevel et paradoks knyttet til denne formen for nettbruk: På den ene siden har vi som bruker i dag fått mer mak og vi kan i dag bruke nettet til å lage en heldig personprofil av oss selv. På den andre siden sprer vi mer informasjon om selv og vi kan risikere at uheldige kombinasjoner av informasjon og personopplysninger blir tilgjengelig på nettsteder eller misbrukt av kommersielle aktører. Vi kan også risikere uønsket overvåkning Brandtzæg, a.

Personåpenheten på nettet utfordrer personvernet. Problemet er at nettet ikke glemmer, og at informasjon om deg ligger ute på nettet for evig tid. Det kan også være ulike grupper i befolkningen som ikke øker nettsynlighet like mye.

Nettsynlighet er kanskje først og fremst en fordel for de som allerede er privilegert boyd, eller har potensialet til å bli det. Den samme boyd er også bekymret for teknoindustriens retorikk for det å lage systemer som på stadig mer sofistikerte måter avdekker og synliggjør folks personopplysninger og netteverkskontakter.

Vil folk egentlig ha det sånn? Og, skal teknoindustrien utvikle alt, bare fordi det er teknisk mulig? Google har da også vært under hardt press fra både EU og USA når det kommer til deres håndtering av personopplysninger i sine logger. I mars bestemte selskapet seg for å anonymisere sine logger etter 18 måneder. I følge en Pew Internet report vurderes mulighetene for den enkelte til å ivareta eget personvern i år å være svært små. Dette i følge halvparten av syv hundre amerikanske Internetteksperter i deres spådom om fremtiden Fox et al Er det i det hele tatt mulig å delta i sosiale nettverkstjenester uten å utsette eget personvern i fare?

For hva vil skje med mengden av digitale spor når dagens tenåringer er femti år? Brandtzæg, a. Denne seksjonen vil se på noen av fremtidens utfordringer knyttet til personvern: 1 Økt nettsynlighet — ønsket personsynlighet på nettet og visuell synlighet 2 Tingenes Internett, ting - informasjon og mennesker veves sammen En type ny og andregenerasjons privatliv som kombinerer det offentlige med det private på helt nye måter Brandtzæg, b.

Dagens teknologier blander både personlig kommunikasjon og massekommunikasjon. Dette driver frem mer offentlighet og synlighet i mediebruken, som i seg selv er blitt privat gjennom et økende fokus på selvpresentasjon. Det å sette spor på nettet anses som viktig og nødvendig for kommunikasjon og personprofilering på nettet. Samtidig tvinger nye bruksformer og nye teknologisk løsninger som for eksempel webkamera frem mer synlighet.

Flere og flere nettsamfunn, kommer trolig også til å oppfordre sine medlemmer til å benytte eget navn, slik som Facebook alt gjør i dag. Flere nettverksmedier forventer også åpne statusoppdateringer og kommunikasjon i en mange-til-mange form slik som Google Wave og Twitter. Videoblogger, youtube-kulturen, webkamera og lignende tyder på at de unge beveger seg i retning av, ikke bare økt personsynlighet i form av tekstinformasjon, men også en: audio- visuell synlighet.

Hvilke effekter dette kan ha for person- og forbrukervern, når audio-visuelle søke og aggregeringsteknologier blir mer avansert vet vi ikke. Men smakspreferanser hos den enkelte vil kunne bli enda mer synlig. Dette kan igjen føre til enda mer persontilpasset reklame basert på brukernes visuelle smakspreferanser.

Med The Internet of Things se figur 4, neste side vil også objekter, som kjøleskapet og bilen, kunne kommunisere mot Internett. At kjøleskapet og bilen din vil kunne avsløre persondata om deg i fremtiden er derfor ikke utenkelig. Allerede i dag er mulighetene for å koble sammen ulike datakilder store figur 5 , men koblingsmulighetene i fremtiden kan nær Slik kan vær enkelt av oss ved hjelp av et tastetrykk samle inn data om store nettverk.

Figur 5. Den Blant annet TV2 sin applikasjon som er vist på skjermdump i figur 5. Mange brukere har venner eller flere, og størrelsen på nettverkene gjør det vanskelig å ha kontroll på hva alle til enhver tid gjør og hvilke applikasjoner de får tilgang til eller bruker.

Hvordan denne type informasjonsinnhenting eller lignende også brukes av profesjonelle aktører for å bedrive annonse- og prissegmentering uten at forbrukerne er klar over det, vites ikke. Bare i Facebook er det per i dag over tredjepartsapplikasjoner som er i bruk. Enkelte avanserte brukere er i dag innovatører av ny tjenester og svært mange sosiale medier kjennetegnes ved at de åpner opp for tredjepartsutviklere som fritt kan utvikle og legge inn tjenester eller applikasjoner, og deretter gjøre disse tilgjengelig for brukere flest.

Den jevne bruker forbinder tjenestene med Facebook men Facebook går ikke god for sine tredjepartsapplikasjoner. Facebook plattformen inkluderer en rekke applikasjoner som ikke følger Facebooks privacy policy. Som vist i Figur 6 ser vi at Facebook er en samlekonteiner for mange ulike tjenester og aktører Brandtzæg og Heim, Dette gjør det vanskelig for brukeren og skille snørr og bart for hvilken tjenesteleverandør de har interaksjon med.

Ved installasjon av de fleste applikasjoner og quizer i Facebook blottlegger du ikke bare profilinformasjonen om seg selv. Du frigir også profilinformasjon fra alle vennene du har knyttet til ditt nettverk. Man frigir med andre ord venner og bekjentes persondata til tilfeldige applikasjonsutviklere.

Bruken av denne typen applikasjoner gjør at en i praksis ikke besitter individuell kontroll over egne persondata, selv om en bruker personvernsinnstillingene på en eksemplarisk måte. Man er helt avhengig av å stole på at brukerne i nettverket Facebookvennene og at de tar hensyn til ditt personvern.

Kan man stole på nettverk med venner? Det er en kompleksitet knyttet til dette nye medielandskapet om nok går over hodet på den vanlige bruker, noe som også kom frem under intervjuene vi gjennomførte med Facebookmedlemmer Rapporten viser gjennom intervju og oppgavegjennomgang av personvernsinnstillingene i Facebook at brukerne synes de er vanskelige å bruke se kap.

Tilgangen til personvernsinnstillingene gir likevel en følelse av trygghet og tillit til tjenesten. Men, dette hjelper i praksis ingenting på vegne av personvernet, snarere motsatt fordi vedkommende ikke bruker innstillingene. Personverninnstillingene virker mot sin hensikt 17 Det skal i denne forbindelse nevnes at det er initiativer rundt om som utvikler metode for bevisstgjøring av Facebook-brukere om dette problemet.

En er gjennomført av The ACLU quiz The American Civil Liberties Union som utnytter Facebook selv til å illustrerer hvordan ulike quiz og andre tredjeparts applikasjoner kan få aksess til informasjon om brukerne og deres venner. Dette kan derfor bidra til at folk frigir mer personopplysninger, en de vanligvis ville gjort. En annen betenkelighet ved sosiale medietjenester er det vi her kaller kvasi-privacy design. Det vil si at designet kommuniserer en ting til brukerne, men i praksis gjør noe helt annet.

Den blir borte for brukeren på Twitter der og da, men er likevel fortsatt eksisterende på nettet. De Twittter-brukerne som har erfart dette rapporterer dette som et problem Spørsmålet er om vi i det hele tatt kan slette noe som publiseres online? I det vi har publisert noe online så har vi strengt tatt ingen kontroll. Informasjonen vil raskt tas opp av ulike søkemotorer. Sanntidswebben i neste avsnitt problematiserer dette ytterligere, nettopp fordi sanntidssøkemoterer vil øke i fremtiden som kommer.

En offentlig tweet vil derfor alltid være offentlig, selv om du velger å sette den til privat Xiao og Varenhorst, I Facebook er problemet det at tredjepartsapplikasjoner kan trekke ut personopplysninger fra brukerne og venner se 2. Facebook melder også om at de vil forsyne sine brukere med verktøy som muliggjør eksponeringer av statusoppdateringer offentlig. Dette for at brukernes oppdatering skal bli tilgjengelig for sanntidssøkemotorer som Bing Det å skjule allerede publisert informasjon vil bli vanskeligere, noe som ble påpekt i seksjon 2.

Google vil snart lansere google social search 21 som gjør det mulig å søke i meldinger i Twitter og Facebook. Fremtidens søkemotorer vil få økt presisjon. Deres evne til å koble ulike data sammen om enkeltpersoner, også i sanntid, vil utfordre fremtidens personvern. Smarttelefoner kjennetegnes ved at de har en Internetterminal og at de inneholder mange av de samme funksjonene som en PC. Flere og flere forventes å ha tilgang til denne typen telefoner om kort tid.

I følge Dagens Næringsliv,

❶Kjønn mover|Innlegg navigasjon|Mariachiriac|To av tre stryker. Nå skal Lars Erik (28) gjennom Sjøforsvarets hardeste utdanning.|Deiligst jentekropp hvordan har man samleie feeldoe norsk kjendis naken erotisk tekst latex femdom|Small Claims Interpleader Affidavit and Summons (Salt Lake City) | WikiForm]

Seksåringen sit på golvet og ser opp med store augo. Eg får klump i halsen. No accuweather bergen norway - er det deiligst jentekropp dei tenkjer? Deiligst jentekropp jenta som sidan ho var polishdating.no har stupt inn i klesskapet og kopla fargar eldre fitter former som ei anna Pippi Langstrømpe. Som gjerne har kome med gult skjørt, grøne strømpebukser, oransje genser.