Fundamental kryssord - Fundamental og synonym i Kryssord - Kryssordhjelp

De fremstilte keramikk , legemidler og giftstoffer. De så at druesaft ble til vin, og de fremstilte mjød, øl og eddik. Også kjennskapet til metallene gull , sølv , kobber , bly , tinn og jern går tilbake til forhistorisk tid. De eldste blyfunnene stammer fra ca. Selv om jern fra meteoritter enkelte steder har vært benyttet før kobber, er kobber likevel det metallet som først ble tatt i bruk i større utstrekning og la grunnlaget for de gamle metallkulturene, først som rent metall i kobberalderen , senere som legering med tinn i bronsealderen.

Allerede ca. De eldste funn av bronse er fra ca. Den første fremstillingen av jern skjedde i Lilleasia ca. Metallet antimon har vært kjent helt fra ca. Glass ble også fremstilt tidlig. I Egypt har man funnet glassdråper som skriver seg fra ca. Rundt fvt. Blått- og grønnfarget glass med innhold av kobberforbindelser var likeledes kjent i Egypt, og egyptisk blått ble anvendt som blå glasur for keramikk og fajanse. Farging av tekstiler med indigo ble utført i Egypt så tidlig som ca.

Antikkens purpur skriver seg sannsynligvis fra Kreta , hvor fargestoffet ble fremstilt av marine skalldyr. Fargestoffet skarlagen ble fremstilt av skarlagenslus cochenille. Farging med krapprødt alizaron fra krapplantens rot var også kjent.

Denne fargingen krevde dessuten kjennskap til beisemidler som alun. Ved balsamering med koksalt og alun laget egypterne mumier både av døde mennesker og dyr.

Den klassiske greske kulturens bidrag til kjemiens utvikling var meget beskjeden. Grekerne var først og fremst filosofer, men tross den rent spekulative karakteren deres ideer hadde, fikk disse en sentral betydning for all naturvitenskapelig tenkning og virksomhet i bortimot to tusen år.

Den første greske filosofen man kjenner navnet på, er Thales fra Milet ca. Han betraktet vann som opprinnelsen til alle ting. Anaximenes mente at luft var det primære stoff. Heraklit betraktet ilden som opprinnelsen til alle ting. Empedokles hevdet at ild, luft, vann og jord var de fire røtter til alle ting. Sin endelige form fikk denne læren av Aristoteles — fvt.

Da egenskapene ifølge Aristoteles lot seg ombytte, måtte dette bety at elementene også skulle kunne omdannes i hverandre. På den måten ble Aristoteles' lære det filosofiske grunnlag for alkymien og forsøk på å omdanne elementene i hverandre. Begrepet atom kan også føres tilbake til de greske filosofene. Levkippos og hans elev Demokrit regnes som grunnleggerne av denne teorien.

Dette ble imidlertid ikke godtatt av Aristoteles. Teorien kom derfor i miskreditt og ble først tatt opp igjen i nyere tid. De gamle grekere gjorde ikke eksperimenter for å teste sine teorier.

Heller ikke romerne bidrog mye til å utvide de kjemiske erfaringer. Det ble gjort visse praktiske fremskritt for metallfremstilling, og romerne fremstilte gull, sølv, kobber, kvikksølv , jern, tinn og bly med forbausende god renhetsgrad.

Romerne kjente dessuten til gips , alun , lær , stivelse , soda , pottaske og en rekke andre nyttige stoffer, blant annet eddik. Med det romerske rikes forfall og undergang ble det slutt med fremgangen på kjemiens område. Også i Kina kjente man tidlig gull, sølv og kobber. Bronse forekom allerede — fvt. Boken Shu-ching opptegnelsenes kanoniske bok inneholder et kapittel som muligens skriver seg helt fra ca. I India ser den kjemiske virksomheten hovedsakelig ut til å ha vært knyttet til medisin og farmasi , og den har hatt liten betydning for kjemiens utvikling i de vestlige land.

Tidsrommet cirka til cirka i kjemiens historie var vesentlig preget av alkymien og dens forgjeves forsøk på å forvandle uedle metaller til gull ved hjelp av «de vises sten». Den alkymistiske innflytelsen gjorde seg gjeldende i Europa helt frem til begynnelsen av tallet, men allerede på —tallet begynte nye ideer og målsetninger å trenge seg gjennom de såkalte iatrokjemikerne.

Tiden fra cirka til kalles av og til den iatrokjemiske epoke. Iatrokjemikerne prøvde gjennom systematiske forsøk å komme frem til stoffer som kunne utnyttes i medisinen og for andre praktiske formål.

Grunnleggeren og den mest fremtredende representant for retningen var Paracelsus , som hevdet at kjemiens viktigste oppgave var å fremstille legemidler. Jan Baptista van Helmont var en av de første kjemikere som utførte kvantitative forsøk basert på veining. Han innførte betegnelsen gass. Johann Rudolph Glauber bidrog i vesentlig grad til å klargjøre egenskapene til syrer , baser og salter.

Den tyske legen Daniel Sennert — får gjerne æren for å ha gjenopplivet atomteorien , men det er i første rekke Pierre Gassendis fortjeneste at teorien ble tatt i bruk og alminnelig kjent.

Flere bøker om kjemisk-tekniske spørsmål ble utgitt i dette tidsrommet, særlig om metallurgiske emner og om fremstilling av glass og keramiske produkter. I så den første læreboken i kjemi dagens lys: Alchemia av Andreas Libavius — Både Joachim Jungius og Robert Boyle benyttet seg av atombegrepet.

Boyle tillegges mer enn noen annen æren for å ha grunnlagt den moderne eksperimentelle kjemi. Eksperimentet skal ifølge Boyle være grunnlaget for enhver teori, og enhver teori skal føre til nye eksperimenter og oppdagelser. Hans synspunkter er i første rekke beskrevet i boken The Sceptical Chymist , utgitt i London Boyle utførte grunnleggende forsøk med gasser og fant den loven som bærer hans og Edmé Mariottes cirka navn.

Boyle regnes som en av grunnleggerne av den kvalitative analyse. Han studerte forbrenningsreaksjoner, spesielt metallenes forhold ved oppvarming. Både Boyle, hans samtidige Robert Hooke og John Mayow viste at metallene ble tyngre ved oppvarming, noe de mente skyldtes at luft ble «absorbert» ved oppvarmingen. Kjemikerne bygde imidlertid ikke videre på denne ideen, og det ble i stedet en helt annen og fullstendig gal teori, flogistonteorien , som kom til å prege oppfatningen av forbrenningsprosessene i de drøyt neste hundre år.

Flogistonteorien fra rundt skyldes Johann J. Becher og Georg Ernst Stahl Flogistonteorien fikk stor utbredelse og fant mange tilhengere. Samtidig gjorde den analytiske kjemi store fremskritt, særlig i Sverige og Tyskland, hvor det ble utarbeidet gode metoder både for kvalitativ og kvantitativ analyse av mineraler.

Analysene var hittil for det meste blitt utført på «tørr vei» ved smeltning og destillasjon og uten bruk av løsninger. Nå ble også reaksjoner i løsninger, såkalte «våtveismetoder», tatt i bruk for analytiske formål. Som et resultat av de nye analytiske metodene ble mange nye grunnstoffer oppdaget i løpet av tallet: kobolt , sink , platina , nikkel , mangan , molybden og wolfram Alt i alt var 34 grunnstoffer kjent ved slutten av tallet, hvorav 20 ble oppdaget mellom og I denne perioden ble det foretatt en rekke grunnleggende forsøk over gasser og deres egenskaper.

Blant annet viste Joseph Black at en gass kunne forene seg kjemisk med et fast stoff og gi en ny forbindelse med andre egenskaper. Dette endret radikalt oppfatningen av hva en gass var, men fremdeles ble alle gasser kalt luft.

Avgjørende oppdagelser ble gjort av briten Henry Cavendish , som i oppdaget hydrogen «brennbar luft», av han og andre kjemikere på den tid antatt å være flogiston , av Daniel Rutherford som i oppdaget nitrogen av ham kalt «forpestet luft» , av Joseph Priestley da han oppdaget oksygen av han kalt «deflogisert luft» , av svensken Carl Wilhelm Scheele som i oppdaget klor. Franskmannen Antoine Laurent Lavoisier påviste i strid med flogistonteorien at stoffer tar opp oksygen fra luften når de brenner, og at dette er årsaken til at det skjer en økning av massen ved forbrenningen.

Av avgjørende betydning for kjemiens videre utvikling var at man i løpet av tallet tok kvantitative metoder mer i bruk. Kjemien forandret dermed fullstendig karakter fra å være en rent beskrivende, kvalitativ vitenskap til å bli en eksakt vitenskap.

Utviklingen av kjemien på tallet og helt frem til våre dager har i høy grad vært preget av at kjemien i stadig større utstrekning har tatt fysiske målemetoder i bruk. En rekke betydningsfulle kjemisk-tekniske fremskritt ble gjort på tallet. I ble den første fabrikk for teknisk fremstilling av svovelsyre etter blykammermetoden satt i gang i Birmingham av John Roebuck og Garbett. I påviste Andreas S. Marggraf — sukker i fôrbeter og åpnet dermed for muligheten av å fremstille sukker av beter I ble det oppdaget hvordan soda kunne fremstilles fra koksalt, svovelsyre, kull og kalkstein Leblanc-prosessen.

I oppdaget Claude-Louis Berthollet den blekende virkning av klor, og fremstilte Smithson Tennant klorkalk og grunnla klorblekingen. I kjemien var det på og tallet i første rekke mineraler, salter og andre uorganiske stoffer som interesserte.

Men teknologer, farmasøyter, leger og alkymister hadde også arbeidet med naturens stoffer, slike stoffer som vi nå kaller organiske. Sukker, alkohol , eddiksyre , stivelse og enkelte fargestoffer var kjent og tatt i bruk alt i oldtiden. På slutten av tallet ble flere organiske forbindelser isolert og beskrevet. Torbern Bergman var den første som skjelnet mellom uorganiske og organiske stoffer , og Jöns Jacob Berzelius var den første som brukte betegnelsen organisk kjemi , selv om han med dette nærmest mente det som i dag kalles biokjemi.

For kjemiens utvikling på tallet ble John Daltons atomteori fra av fundamental betydning. Den gav en enkel forklaring på Joseph Louis Prousts lov om de «konstante proporsjoner i de kjemiske forbindelser» fra og Daltons egen lov «om de multiple proporsjoner i de kjemiske forbindelser» fra De nevnte lover la grunnlaget for meget nøyaktige atommassebestemmelser, noe Jöns Jacob Berzelius er kjent for. Antall kjente grunnstoffer økte raskt. Allerede i var antallet kommet opp i 46, og i var tallet vokst til Samtidig oppstod behov for en systematisering og klassifisering av grunnstoffene.

Dette fant sin løsning ved utarbeidelsen av grunnstoffenes periodesystem i ved russeren Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev og tyskeren Lothar Meyer På begynnelsen av tallet fremkom forskjellige teorier for å forklare organiske forbindelsers sammensetning og egenskaper. Imidlertid var det først valensteorien utformet av Friedrich August Kekule von Stradonitz som gav den organiske kjemi det teoretiske grunnlaget som den siden har kunnet bygge videre på.

Legge til synonym for "fundamental". Slette synonym fra "fundamental". Fjerne oppslagsordet "fundamental" Opprette nytt oppslagsord. Vi trekker ukentlig en vinner av 25 flaxlodd. Løs nå! Ordmemo Tallmix. Søk: Søk. Klikk for søketips. Sitat: Etterhvert fikk de med seg Skranglebein og Fundamental fra duoen Pasifist som de hadde samarbeidet en del med. Ordfakta: Fundamental er 11 bokstaver langt og inneholder 4 vokaler og 7 konsonanter. Relaterte oppslagsord egnet for kryssord: Simpel , viktig , vital.

Verktøy for bidragsytere Legge til synonym for "fundamental" Slette synonym fra "fundamental" Fjerne oppslagsordet "fundamental".

❶Breivik vant over staten i saken om soningsforholdene|Sammendrag|||Synonym til Fundamental|Fundamental Synonyms, Fundamental Antonyms | Merriam-Webster Thesaurus]

Etterhvert fikk de med verdens største rumpe Skranglebein og Fundamental fra duoen Psykolog bergen gratis som de hadde samarbeidet en del med. Kilde: Wikipedia. Fundamental er 11 bokstaver langt og inneholder 4 vokaler og 7 konsonanter. For info som ikke er relatert til kryssord, så kan du slå opp fundamental kryssord i ordboka. Legge til fundamental kryssord for "fundamental". Slette synonym fra "fundamental".