Konfunderende faktor - Forskningsprosjekter

Denne forskjellen kunne verken forklares ut ifra forskjell i kondisjoneringssmerte intensitet eller endring i blodtrykk. Funnene gir indikasjoner på en mulig sammenheng mellom nociseptor-aktivering og CPM-effekt, der et kondisjonerende stimulus som hovedsakelig aktiverer Aδ-fibre, fremfor C-fibre, fører til større grad av smertehemming.

Background: Conditions of pain are common throughout the population. This has consequences both on individual and societal levels. A less efficient pain inhibitory system has been proposed as a contributing factor to chronic pain.

Aim of investigation: The aim of the present study was to determine the association between CS modality and the CPM effect. Changes in blood pressure was measured and included in the analysis as a potential confounder. Material and methods: 25 healthy men The test stimulus TS was a 2 minutes contact heat stimulation TS was delivered before and during a 7 °C cold pressor test CPT to the contralateral hand, and before and during ischemic muscle pain ISC to the contralateral upper arm.

A 30 minutes break separated the sessions, which were in randomized order. Both CS lasted 2 minutes. TS pain was rated continuously on a cm computerized visual analogue scale VAS , and CS pain was verbally rated every Finger blood pressure and heart rate were recorded continuously.

TS pain ratings decreased with There was no significant difference in CS pain ratings between the two conditioning stimuli. The findings indicate a possible connection between nociseptor activation and CPM effect, where a conditioning stimulus that mainly activates Aδ fibres, rather than C fibres, lead to a greater degree of pain inhibition.

Hele arkivet. Denne samlingen. Logg inn. Enkelt forklart er en konfunderende faktor en variabel som er assosiert med både eksponerings- og utfallsvariabelen man studerer og som kan forstyrre den observerte sammenhengen mellom disse.

For å gå tilbake til nevnte eksempel om røyking og lungekreft påpekte tobakksindustrien at den observerte sammenhengen ikke nødvendigvis var kausal. De mente at andre livsstilsfaktorer, og spesielt forurensning av luften, var en konfunderende faktor som var en mer sannsynlig årsak til utvikling av lungekreft. Dette fordi det tidligere var blitt observert at røykere gjerne bodde i forurensede områder. Dermed, siden det ikke ble kontrollert for dette i tidlige studier, kunne man ikke påvise kausal link mellom røyking og lungekreft fordi forurensning var assosiert med både røykevaner og lungekreft.

Dersom røykerne i større grad enn ikke-røykerne er utsatt for forurensning, og forurensingen er med å forårsake lungekreft, vil dette kunne føre til at røykerne har høyere forekomst av lungekreft — uten at røyken er involvert. Et annet eksempel er når man vurderer på sammenhengen mellom fettsyrestatus i blod eksponering og utvikling av hjertesykdom utfall.

Her finnes en rekke potensielle konfunderende faktorer knyttet til kosthold. Den mest nærliggende konfunderende variabelen i en slik studie vil kanskje være fettinntak i kosten.

En annen aktuell variabel, som ble utelatt i tidlige studier på denne sammenhengen var derimot sukkerinntak som i senere tid har vist seg å være assosiert med både fettsyrestatus og sykdom. Å identifisere kjente konfunderende faktorer er helt nødvendig for å styrke en studie sin validitet — altså i hvilken grad studien måler det den faktisk forsøker å måle.

Det sier seg selv at dersom det ikke foreligger data om forurensning eller kosthold blir det vanskelig å påvise en presis sammenheng mellom variablene vi har tatt for oss i eksemplene over. Når en studie skal settes til live er det derfor svært viktig at forskere og studiepersonell samler inn informasjon om konfunderende faktorer. Det krever selvsagt et bredt kunnskapsgrunnlag og god oversikt, som i noen tilfeller kan strekke seg over flere fagfelt.

Med andre ord holder det ikke bare å samle inn demografisk informasjon, men også livsstilsvaner, kostholdsvaner, biomarkører, informasjon om mental helse, graviditet og, i den senere tid, også genetisk predisposisjon. Disse er alle faktorer som kan forstyrre sammenhengen vi prøver å studere. Det sier seg selv at dette svært ofte er begrenset til ressurstilgang, og krever nøye planlegging og organisering av den aktuelle studien.

Av forskeren vil det også kreves en viss dristighet, og man kan eksempelvis gå frem ved å samle inn informasjon om variabler som ikke nødvendigvis på nåværende tidspunkt er satt i direkte sammenheng med eksponerings- og utfallsvariabelen. Dette blant annet for at validiteten til studien skal kunne tåle tidens tann. Når man utfører en studie etableres det både inklusjons- og eksklusjonskriterier for å sikre så representative funn som mulig. Sikre eksklusjonskriterier kan eksempelvis være med på å eliminere effekten av konfunderende faktorer.

Man kan eksempelvis anta at mis bruk av tunge psykiske medikamenter er assosiert med et ensidig kosthold med mye junk food samt bivirkninger i hjerte- og karsystemet. Dermed vil deltakere som innledningsvis er plukket ut til å delta i en studie ekskluderes på bakgrunn av informasjon som fremkommer om medikamentbruk. I statistikken kan det avdekkes konfundering ved at risikoestimater blir mindre når vi justerer. Når det gjelder stratifisering kan man med utgangspunkt i sammenhengen mellom røyking og lungekreft dele studieutvalget i grupper basert på om de bor under forurensede forhold.

Deretter kan man både sammenligne forekomsten av lungekreft mellom gruppene, men også utelukkende studere menneskene som bodde i normale omgivelser.

Det er imidlertid viktig å være klar over at selv om man har justert for en variabel, så betyr ikke dette at man har fjernet hele effekten av denne. Det er ikke dagens statistiske metoder tilstrekkelig til.

I klinisk kontrollerte studier som undersøker effekten av ulike intervensjoner, randomiseres deltakerne ofte i grupper. Dette gjøres blant annet for å få en jevn fordeling av konfunderende faktorer i de ulike intervensjonsgruppene for å unngå at en eventuell effekt blir påvirket av disse. Det kan fortsatt forekomme skjevhet i fordelingen, men dette tilskrives da tilfeldigheter fremfor systematiske feil i utarbeidelsen av studiets design og protokoll. Tilstedeværelsen av assosiasjoner mellom en konfunderende faktor og både eksponerings- og utfallsvariabelen, kan vrenge resultatene i retning av en falsk sammenheng dersom man ikke tar hensyn til disse.

I kontekst av sykdom kan det føre til at man etterstreber en eliminasjon av eksponeringsvariabelen på feil grunnlag. Altså var det egentlig den konfunderende faktoren som gjorde at man så en sammenheng, og man vil i realiteten ikke komme nærmere i kampen for å forebygge eller behandle den aktuelle sykdommen. Navn obligatorisk. E-post vil ikke bli publisert påkrevet. Lagre mitt navn, e-post og nettside i denne nettleseren for neste gang jeg kommenterer.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam.

❶bakenforliggende faktor|Hvordan løse problemet?||Hvordan håndtere konfundering?|Slik leser du forskningartikler - Akademiet For Personlig Trening|Konfundering – et tilbakevendende problem | Tidsskrift for Den norske legeforening]

Observational studies, including the case-control design frequently used in epidemiology, are subject to a morsomme dikt for voksne of konfunderende faktor and possible confounding factors. Failure to adjust konfunderende faktor them may lead to an erroneous conclusion about the existence of a causal relationship between exposure and disease. The Polish sex CMH evo prøvetime is widely used to measure the strength of the association between an exposure and disease konfunderende faktor response, after stratifying on the observed covariates. Thus, observed confounders are accounted for in the analysis. In practice, there may be causal variables that are unknown or difficult to obtain. Hence, passasje kryssord are not incorporated into the analysis.