Malinelskerlucas - Sitat fra fest: to stk som jobber i Barnevernet - Anonymforum - Skravle - Foreldreforum

Mennesker er mennesker, og det finnes de som har en mening om alt og helt sikkert kommer til å ha en mening om oss også. Alikevel har jeg prøvd å sagt til meg selv at jeg må prøve å overse det eventuelle negative som kommer, og heller fokusere på det positive : Og så klart vil jeg prøve å svare etter beste evne om det er noen som lurer på noe.

Jeg vil også stille til nettprat etter en episode — kommer nærmere tilbake til dette. Tilslutt så håper jeg at de episodene som skal vises kan gi dere et lite innblikk i vårt liv. Kun et lite innblikk, husk det : De har ikke filmet alt.

Jeg håper at det kan være gøy for andre unge mødre, eldre mødre og andre å se hvordan vi har det. Og om dere ikke har gjort følende under kan jeg anbefale dere å gjøre det. Igår var det jo premiere og da hadde vi blitt invitert på premierefest i Oslo. Hele gjengen var der, både de unge mødrene med partnere og venner og alle som hadde jobbet med serien. Vi koste oss på Soliis i Oslo med god mat, taler, latter, hyggelige mennesker og ikke minst episoden live på tv.

Her kommer noen bilder i fra kvelden! Alle de unge mødrene i sesong 6 og sesong 7 et par stykker som ikke var der. Da har jeg trukket fem heldige vinnere av maxdomeabbonementene!!

Er dere spente? Hele deltagende ble det! Nina Therese. Silje Helén. Fint om alle vinnerne kan sende meg en mail så får dere info om premien :. Så vil jeg oppfordre dere alle til å være med på Unge Mødre sin konkurranse!!

Om dere melder dere inn i facebookgruppa til Unge Mødre kan dere vinne flotte premier fra KidsParadise. Legg oss til på facebook og bli med i trekningen av flotte premier! Vegg ord fra KidsParadise. På  Unge mødre -siden  på facebook kan man diskutere programmene, dele tips om graviditet, barnestell og oppdragelse og få kontakt med andre mødre.

Siden har godt over fans, men vi vil gjerne ha flere! Derfor starter vi nå en konkurranse hvor du hver uke kan være med i trekningen om flotte premier fra  KidsParadise. Imorgen kommer det et innlegg om en gave vi har fått i dag — GLED dere!!

Veronika og jeg sammen etter å ha levert snuppene i barnehagen for første gang. Desverre har produksjonen valg å kutte ut veldig mange scener med oss, også denne. Alle «sosiale settinger» med oss er kuttet ut, noe jeg ble veldig skuffet over da jeg så dagens episode. Vi er begge veldig sosiale mennesker, og de har filmet oss mye sammen med venner, men alt dette er kuttet ut — UTEN at vi har fått beskjed. Det er rart, og litt trist at det er siste episode! Man lærer mye av å «se seg selv» på tv og det er jo litt trist at de ikke har tatt med alt som de filmet.

Dere har «gått glipp av» bla. Men men, føler allikevel at det de har tatt med har vært veldig bra, og jeg føler vi har blitt fremstilt veldig allright i serien! Så med det ønsker jeg å si TAKK for oss i serien Unge Mødre, håper mange av dere fortsetter å følge oss her på bloggen min. Og husk — dere er fantastiske!! Hva synes dere om serien så langt i år? Sesongen Unge Mødre, sesong 6 nærmer seg farlig slutten — det er kun to episoder igjen. I tillegg kom det fram at hun selv hadde vært i barnevernet da hun var liten.

Bloggen forteller jo hvorfor hun ikke er skikket til å ta vare på ungene noe hun håper hun kan få til etterhvert , men den forteller jo ingenting om far ungene har samme far. Han har heller ikke mer samvær med ungene enn henne. Jeg ser også på Facebook at når hun kommenterer noe om ungene hender det at hun får støtteerklæringer fra flere andre på vennelista si som har vært gjennom det samme..

Da tenker jeg jo mitt.. Jeg tror barnevernet i noen tilfeller kan ta feil, men jeg har også troen på at barnevernet ikke gjør noe for å være jævlig mot foreldre..

I all denne barnevernet-tar-barna-fra-foreldrene pratet så vil jeg nevne at jeg har hørt om mødre som har gått til barnevernet og sagt selv at de ikke klarer å ta seg av ungene alene og at de trenger hjelp og nærmest trygler barnevernet om å ta de en periode, men å har ikke barnevernet gjort noe.

Det syns jeg er ille. Dette er jo berre så trist at eg veit ikkje kva eg skal seie. Her viser ho så utruleg tydeleg kvifor ting har blitt som dei har blitt. Slike saker er vonde og vanskelege for alle partar, men ein får verkeleg utmalt med brei pensel kor dårleg sjølvinnsikt enkelte har. Kanskje BV hadde rett. At de ikke kunne handle annerledes. De kan jo ikke beklage noe de ikke kunne gjort annerledes. Du vil ha folk til å tro at barna ble tatt fra henne fordi de hadde sett henne bli slått?

Ja vet vet om noen som mistet flere barn til BV. Den eneste tragedien i det hjemmet var at BV ikke tok resten av barneflokken i tillegg. Mor fikk tre barn før hun var 18 år, og fullførte ikke en gang 8. Da hun var 18 år giftet hun seg med en mann som var 20 år eldre, de fikk sammen 5 barn til. De første tre som hun fikk da hun var under 18 ble én etter én tatt av BV. De fem barna delte soverom og "familie-høyeseng" sånn køyeseng med dobbeltseng nede og enkeltseng oppe.

Da som det tre barn nede og to barn i øverste køye. Mor og far sov på luftmadrass i stua. Far satt hele dagen og røyka 30 om dagen, minst og drakk øl. Mor fløy frem og tilbake og ordnet med klesvask, unger og mat.

Onsdag-søndag drakk far seg drita med kameratene, i stua foran barna. I helgene sendte de barna inn på barnerommet med fem kg plukkegodt og en stabel Disneyfilmer og lot dem være der hele helga. Far brukte opp trygda på sigaretter, sprit og gambling. Mor poppet ut en ny unge for hver unge BV tok. De fem barna delte soverom og "familie-høyeseng" 8sånn køyeseng med dobbeltseng nede og enkeltseng oppe. Ser for meg at barnevernet skulle vært på ferde da mora til disse ungene var barn selv.

Noe sier meg at hennes barndom heller ikke var noen dans på roser. Hun kom selv fra et svært ressursfattig hjem og hadde såvidt jeg vet ikke kontakt med egne foreldre. Det hele var en tragedie.

Jeg kommer selv fra et møblert middelklassehjem, og trodde pokker ikke mine egne øyne. Far satt i sofaen med sneipen i munnviken, vodkaflaske i armkroken og ralla gamle Vål'renga-sanger mens fem småbarn krøp rundt han i bleie.

Jeg tittet på et par videoer hun har lagt ut av seg og sønnen, og hvis det "samspillet" der er representativt for forholdet mellom mor og barn, så er det bare trist. Hun forstår jo ikke guttens behov i det hele tatt, og evner ikke å regulere seg i forhold til hvordan han responderer på det hun gjør. Det jeg synes er tristest av alt, er at unge mødre spesielt ikke får tettere oppfølging. Disse to skulle jo bodd i mødrehjem sammen. Selv om det ikke er sikkert at det hadde hatt noen hensikt noen evner bare ikke , så hadde man i hvert fall visst at man hadde gjort en helhjertet innsats for å forebygge tap av omsorg.

Vet om flere gjennom jobb. Det er da grov omsorgssvikt, mishandling, seksuelt misbruk og rus som er årsaken. Noen søsken ble splittet, andre ikke. Det er mye glede, og jeg nyter alle livstegn og spark. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke la redselen ta overhånd, for jeg vet jo bedre enn de fleste hvor fort alt kan snu fra lykkerus til dypeste sorg, sier Martine som gleder seg til å blogge videre om tilværelsen som tobarnsmamma.

Også Martine Rørhus 25 fra Oslo har brukt sin mammablogg som terapi, men at hun skulle behov for å bruke den på denne måten visste hun ikke da hun startet med bloggingen i Da lå noe av motivasjonen i det å formidle at det var mulig å være mamma og satse på karriere samtidig. Bloggen til Martine handler i stor grad om hennes liv som alenemor til to små. På godt og vondt. Sønnen Emilano fikk diagnosen akutt lymfatisk leukemi — eller blodkreft — i november Sykdommen kom fullstendig uventet og slo pusten ut av alle rundt den lille gutten.

Naturlig nok handler derfor bloggen i stor grad om kreften og alt den har ført med seg — sykehusopphold, cellegifter og bivirkninger. Martine vet ikke om leserne forstår hvor mye deres kommentarer og støtte betyr for henne, men for henne er dette er gull verd. Da Emiliano ble syk fikk hun brev og pakker fra mennesker hun ikke kjente, men som kanskje likevel følte at de kjente henne og barna. Ukentlig får hun mail fra lesere som forteller at bloggen hennes gir dem mye.

Unge som drømmer om å studere medisin som føler at de får motivasjon av å følge henne, og andre foreldre som også har alvorlig syke barn. Man har ingen løfter om morgendagen og livet kan snus opp ned i løpet av noen timer. Det gjelder å ikke ta ting for gitt, sier hun. Ruths blogg. Ruth Torgersen er på mange måter representativ for mammabloggerne. Mange er unge mødre, og Ruth var enda litt yngre enn de fleste da hun ble mamma. Kun 13 år gammel ble hun gravid. Først var jeg helt klar på at jeg skulle ta abort.

Abortpapirene ble underskrevet hos legen, men så ombestemte jeg meg, sier Ruth. Reaksjonene fra venner og familie lot ikke vente på seg, men selv om mange ble sjokkerte fikk Ruth også mye støtte. Det å gå gravid som åring var tøft. Hun mistet mye undervisning på grunn av kvalme under svangerskapet, men Ruth klarte å gjennomføre samtidig som hun bygget opp et nettverk med andre unge mødre.

Første året som mamma hadde hun friår, men tok opp igjen skolegangen da sønnen begynte i barnehagen. En ting er dette med fritid. Jeg kan ikke lenger gå ut når jeg vil og komme hjem når jeg vil, og alt må planlegges dersom jeg skal noe. Dette har likevel ikke vært noe problem. Jeg har vært klar over det hele tiden og syns selvfølgelig at det er verd det. Samtidig er det fint å være ung mor.

Jeg har mye energi, baret mitt har yngre besteforeldre som kan ta i et tak, og sannsynligvis er jeg heller ikke så gammel når sønnen min får barn selv, sier Ruth.

Hun tror også det ofte kan være lettere for en ung mor å knytte sterke bånd til og kommunisere med og forstå barnet sitt. Bloggingen til Ruth startet da hun ble gravid. I bloggen har hun skrevet om livet før hun ble gravid, tiden hun gikk gravid, fødselen og mye om sønnen.

Hun tenker imidlertid nøye gjennom at ikke alt skal deles. Hun vil ikke utgi for mye om Christoffer, men skriver om hverdagen, mote og ting og temaer som interesserer henne. Manuela Hardy sin blogg. Bloggen til Manuela Hardy dreier seg om både barn og interiør. Hun skriver om hverdagsliv, deler matoppskrifter og poster innlegg om ting som opptar henne i hverdagen. Leserne skriver at de liker både inspirasjonen, bildene og helheten i bloggen min.

Målet med bloggingen for meg er å gi dem som leser bloggen en hyggelig opplevelse og gjerne noen gode tips, sier hun. Selv liker Manuela å lese om ting som kan lages sammen med barna, og dette er også ting hun liker å dele selv. På den måten får man mer ut av å besøke bloggen, sier tobarnsmoren.

By Anonym bruker, March 1, in Anonymforum - Skravle. Og var på fest sammen med meg og en del andre, satt og snakket om dette med å hente barn ut av hjemmet sitt, så utbryter han ene:. Kan ikke akkurat si jeg fikk tiltro til Barnevernet av dette..

Og jeg har lest litt på bloggen til malinelskerlucas, og hun skriver jo også at barnevernet er ute etter henne så de vrir på alt hun gjør og sier. Det var da vel helt sikkert en intern spøk! Ikke så smakfull når utenforstående var tilstede, men jeg tror du skal ta det helt med ro: Det er ikke barnevernkonsulenten som avgjør om barna skal ut av hjemmet, det er en rett som heter fylkesnemnda som tar slike avgjørelser. Vi får bare håpe ikke alle er sånn..

Æsj, for noen ekle folk. Uansett om det var fyllespøk eller ikke, den var ekkel og viser mangel på empati og godhet. Forhåpentligvis så var dette en veldig dum spøk For det skal nok mer til enn det.

Og tydelig at det finnes folk som jobber i Barnevernet som ikke burde jobbe der. For uansett så spøker man ikke med sånt. Du baserer ditt syn på barnevernet på grunnlag av noe som høres mest ut som galgenhumor av to ansatte og en sak som blir gjengitt av den det gjelder i en blogg?

Her må du rett og slett være litt mer kildekritisk. Det var en stygg spøk, får ihvertfall håpe det var en spøk. En vi kjenner, og som vi var på fest hos, hadde sakspapirer strødd utover bordet hjemme hos seg, slik at alle som var på festen , bare kunne lese det som faktisk var sensitiv info om en nabounge.. Så ja, det jobber mye rart i bv.

Sikker på at de ikke var ironiske, og derav lo ironisk? De kan nemlig ikke ta barn fra hvem de vil. Fylkesnemnda kan imidlertid vedta at omsorgen skal overtas av en gitt kommune.

Jeg jobber som saksbehandler i staten og snakker aldri om jobben i sosiale sammenhenger, bortsett fra faktaopplysninger om hva slags oppgaver jeg har og hvordan jeg trives etc. Når det er sagt: hvis man i jobben sin får kjennskap til mye "rart" så kan kollegaer ha en slags sleivete "humor" seg imellom for å ventilere litt.

Så ikke sikkert at dette var alvorlig ment, men kanskje heller litt intern humor. Men som sagt, jeg ville aldri sagt noe sånt på en fest som setter jobben min i et slikt dårlig lys. Regner med at det Hi utelot her var at noen antydet at barnevernet tok ungene fra folk bare på pøbbell. Han hadde mistet jobben om noen fikk vite, og barnevernleder hadde hatt et stort forklaringsproblem! Hvis de mente det som en spøk, så lurte de i hvertfall meg..

Synes ikke det virket som en spøk. Latterlig uansett å sitte og snakke om dette blant folk som strengt tatt ikke har noe med dette å gjøre.. Og det var ikke et motsvar til noe, de satt rett og slett og fortalte historier fra jobb anonymt sånn at vi ikke forsto hvem det var snakk om hi. Ok, dette var bare stygt.. Enig med deg! Er vel også i grenseland for å bryte taushetsplikten. Og de kan faktisk IKKE ta barn fra hvem de vil, så de er jo idioter i tillegg.

Det var i så fall en helt usmakelig spøk!! Har disse barn selv? Synes du skal sende en anonym beskjed til arbeidsplassen deres om at dette ble sagt, så kan sjefen deres spørre dem hva de mente med dette uten at du avslører deg. Send en anonym mail til sjefen deres, og fortell alt det du sier nå. Det er nok ikke brudd på taushetsplikt, men samlet er dette alvorlig! Du må fortelle hele historien med en gang. Vær modig og meld fra, til hvem, er jeg litt usikker på. Med slike kunnskapsløse holdninger har de ingenting i yrket å gjøre!

Du kan også sende kopi av mailen du skriver til en rett høyere instans i kommunen. Og om de to som jobber i barnevernet skulle tidlig på jobb, vet ikke jeg og kan ikke jeg ta skylden for!

Ja nesten så jeg vurderer å si fra til sjefen deres Jeg mener, sjefen deres får jo opp navnet mitt da You need to be a member in order to leave a comment. Sign up for a new account in our community.

Hundrevis av mennesker — både kjente og ukjente — gråt med henne og pappaen. Fortsatt skriver hun i bloggen sin. For selv om Felix aldri fikk være sammen med mammaen og pappaen sin på jorden, er Martine like mye mamma som alle de andre mammabloggerne der ute.

Det var godt å ha et sted å få utløp for tanker — et sted der det var mange som ville høre og mye støtte å få. Et sted der jeg fikk lov til å synliggjøre sønnen min som ingen andre fikk muligheten til å bli kjent med, sier hun. Hun tror måten hun brukte bloggen på har hatt mye å si for sorgprosessen. Det har føltes meningsfylt å gi sorgen et ansikt, og hun har fått mail fra andre englemammaer som har takket for at hun orket å være så åpen som hun var.

Martine Rørhus blogger om sønnens sykdom. Nå er Martine gravid igjen. I august blir Felix storebror til en liten gutt. En liten gutt som aldri får møte broren sin, men som likevel vil bli godt kjent med ham gjennom mamma og pappa. Det er mye glede, og jeg nyter alle livstegn og spark. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke la redselen ta overhånd, for jeg vet jo bedre enn de fleste hvor fort alt kan snu fra lykkerus til dypeste sorg, sier Martine som gleder seg til å blogge videre om tilværelsen som tobarnsmamma.

Også Martine Rørhus 25 fra Oslo har brukt sin mammablogg som terapi, men at hun skulle behov for å bruke den på denne måten visste hun ikke da hun startet med bloggingen i Da lå noe av motivasjonen i det å formidle at det var mulig å være mamma og satse på karriere samtidig.

Bloggen til Martine handler i stor grad om hennes liv som alenemor til to små. På godt og vondt. Sønnen Emilano fikk diagnosen akutt lymfatisk leukemi — eller blodkreft — i november Sykdommen kom fullstendig uventet og slo pusten ut av alle rundt den lille gutten.

Naturlig nok handler derfor bloggen i stor grad om kreften og alt den har ført med seg — sykehusopphold, cellegifter og bivirkninger. Martine vet ikke om leserne forstår hvor mye deres kommentarer og støtte betyr for henne, men for henne er dette er gull verd. Da Emiliano ble syk fikk hun brev og pakker fra mennesker hun ikke kjente, men som kanskje likevel følte at de kjente henne og barna. Ukentlig får hun mail fra lesere som forteller at bloggen hennes gir dem mye.

Unge som drømmer om å studere medisin som føler at de får motivasjon av å følge henne, og andre foreldre som også har alvorlig syke barn. Man har ingen løfter om morgendagen og livet kan snus opp ned i løpet av noen timer. Det gjelder å ikke ta ting for gitt, sier hun. Ruths blogg. Ruth Torgersen er på mange måter representativ for mammabloggerne.

Mange er unge mødre, og Ruth var enda litt yngre enn de fleste da hun ble mamma. Kun 13 år gammel ble hun gravid. Først var jeg helt klar på at jeg skulle ta abort. Abortpapirene ble underskrevet hos legen, men så ombestemte jeg meg, sier Ruth. Reaksjonene fra venner og familie lot ikke vente på seg, men selv om mange ble sjokkerte fikk Ruth også mye støtte.

Det å gå gravid som åring var tøft. Hun mistet mye undervisning på grunn av kvalme under svangerskapet, men Ruth klarte å gjennomføre samtidig som hun bygget opp et nettverk med andre unge mødre. Første året som mamma hadde hun friår, men tok opp igjen skolegangen da sønnen begynte i barnehagen. En ting er dette med fritid. Jeg kan ikke lenger gå ut når jeg vil og komme hjem når jeg vil, og alt må planlegges dersom jeg skal noe.

Dette har likevel ikke vært noe problem. Jeg har vært klar over det hele tiden og syns selvfølgelig at det er verd det. Samtidig er det fint å være ung mor. Jeg har mye energi, baret mitt har yngre besteforeldre som kan ta i et tak, og sannsynligvis er jeg heller ikke så gammel når sønnen min får barn selv, sier Ruth. Hun tror også det ofte kan være lettere for en ung mor å knytte sterke bånd til og kommunisere med og forstå barnet sitt. Bloggingen til Ruth startet da hun ble gravid.

I bloggen har hun skrevet om livet før hun ble gravid, tiden hun gikk gravid, fødselen og mye om sønnen. Hun tenker imidlertid nøye gjennom at ikke alt skal deles. Hun vil ikke utgi for mye om Christoffer, men skriver om hverdagen, mote og ting og temaer som interesserer henne.

Manuela Hardy sin blogg. Bloggen til Manuela Hardy dreier seg om både barn og interiør. Hun skriver om hverdagsliv, deler matoppskrifter og poster innlegg om ting som opptar henne i hverdagen. Leserne skriver at de liker både inspirasjonen, bildene og helheten i bloggen min. Målet med bloggingen for meg er å gi dem som leser bloggen en hyggelig opplevelse og gjerne noen gode tips, sier hun. Selv liker Manuela å lese om ting som kan lages sammen med barna, og dette er også ting hun liker å dele selv.

På den måten får man mer ut av å besøke bloggen, sier tobarnsmoren. Anette-Marie sin blogg. Først var det for å vise bilder eller fortelle om det jeg gjorde her, sier Anette-Marie Antonsen. Da hun ble gravid, tok bloggingen seg opp og da hun ble mamma ble bloggen også tydelig preget av dette. Klart jeg gjør andre ting uten Tina Odine, men i sin helhet preger nok det at jeg er mamma alt jeg gjør, sier hun.

Og det å være mamma byr på mange temaer. I Anette-Maries blogg finner man for eksempel mange innlegg der hun fokuserer på egen kropp og velvære. Når jeg deler matoppskrifter, er de ivrige og prøver det hjemme. Når jeg deler bilder, er de flittige til å fortelle hva de liker, og når jeg beskriver kjærligheten mellom mor og barn, har jeg fått tilbakemeldinger på at det er mange som feller en tåre, sier Anette-Marie.

Camilla Maries blogg. Det var da jeg fant min nisje i bloggeverdenen, sier hun.

❶Unge mødre , nå :)|Recommended Posts|Felix døde i magen||september | Isabellebroba|]

By Anonym bruker, March 1, in Anonymforum - Skravle. Og var på fest sammen med meg og toppløse kvinner del malinelskerlucas, satt og snakket om oslo call girls med malinelskerlucas hente barn ut av hjemmet sitt, så utbryter han ene:. Kan ikke malinelskerlucas si jeg fikk tiltro til Barnevernet av dette.