Hva betyr mood - Menn av få ord – Ytring
Derimot brukes en urealistisk stemning for å uttrykke noe som ikke er kjent for å være tilfelle i virkeligheten. Et eksempel på kontrasten mellom realis- og irrealis-stemninger sees i de engelske setningene "He works" og "It is need at he work". I den første setningen er verk en nåværende indikativ realis form av verbet, og brukes til å komme med en direkte påstand om den virkelige verden.
I den andre setningen er arbeidet i en subjunktiv stemning , som er en irrealis stemning - her at han arbeider ikke nødvendigvis uttrykker et faktum om den virkelige verden han kan avvise nødvendighet og nekte å jobbe , men refererer til hva som ville være en ønsket situasjon. Imidlertid, siden humør er en grammatisk kategori , med henvisning til den formen et verb har i stedet for dets betydning i et gitt tilfelle, kan et gitt språk bruke realis-former til en rekke andre formål enn det viktigste er å gi direkte faktiske uttalelser.
For eksempel bruker mange språk indikative verbformer for å stille spørsmål dette kalles noen ganger interrogativ stemning og i forskjellige andre situasjoner der betydningen faktisk er av irrealis-typen som på engelsk "Jeg håper det fungerer", der indikativet verk brukes selv om det refererer til en ønsket og ikke reell situasjon.
Det veiledende kan derfor defineres som stemningen som brukes i alle tilfeller der et gitt språk ikke spesifikt krever bruk av noe annet humør. Skillene mellom indikative og andre stemninger, som subjunktivet, ble i større grad markert bøyelig i historiske språkformer enn på moderne engelsk. Tabellen nedenfor viser de veiledende suffikser som brukes på vanlige verb på gammelengelsk , mellomengelsk og tidlig og nåtidens moderne engelsk.
På moderne engelsk er den veiledende stemningen for uttalelser om virkelighet eller sterk sannsynlighet, og i tillegg fungerer den som en standardstemning for alle tilfeller som ikke krever bruk av en bestemt stemning:. Noen former for det veiledende kan brukes til å gjøre , gjøre eller gjøre , enten for vektlegging, eller for å danne spørsmål eller negativer.
Se do- support. Andre stemninger som eksisterer på engelsk foruten det indikative er imperativet " Vær stille! For litt mer informasjon, se engelske verb og bruk av engelske verbformer. Selv om det veiledende generelt er hovedstemningen eller bare realis-stemningen, har visse andre språk tilleggsformer som kan kategoriseres som separate realis-stemninger. Og det er gjennomgående de landene som de fleste vil forbinde med verdens mest vellykkede land, som skårer best.
Det gjelder blant annet de nordiske landene. Men igjen: At økonomien er fri, betyr ikke minst mulig reguleringer — det betyr best mulige reguleringer. Man kan for eksempel ikke skåre høyt på slike rangeringer hvis man ikke har en rettsstat, avtalefrihet, privat eiendomsrett, et effektivt byråkrati, et godt skattesystem eller en god konkurranselovgivning.
Dette betyr ikke at man, for eksempel i Norge, alltid vil være enige om hvordan rammene skal se ut. Men det man kan si, er at det etter min og flere av mine kollegers oppfatning, generelt er for lite diskusjon om hvordan vi sørger for at markedsøkonomien er mest mulig velfungerende, og hvordan den skal vedlikeholdes, forvaltes og fornyes når omgivelsene er i endring.
Selv om Norge skårer høyt på de nevnte rangeringene, er det ingen automatikk i at vi vil gjøre det til evig tid. Når for eksempel teknologi og verdikjeder er i endring, må også skattesystemer og konkurranseregler være i endring.
I den omtalte kommunikasjonen med Mood mener jeg at jeg også sendte ham linker til noe av det mine medarbeidere har skrevet om dette. Da jeg søndag To av de jeg nevnte, var nettopp Francis Fukuyama og Harari Yuval.
Jeg vil ikke et øyeblikk forsøke å måle meg med noen av disse tre personene, men hvilke spørsmål er det egentlig de stiller, som ikke jeg og flere av mine kolleger i Civita, også stiller? Francis Fukuyama er en god venn av Civita. Min kollega Mathilde Fasting har nylig skrevet en bok om ham — en bok som også er en samtalebok mellom Fasting og Fukuyama, og han var så sent som i februar på et frokostmøte i Civita.
Jeg vil si at vi kjenner meget godt til Fukuyamas tenkning, og at den overhodet ikke er fremmed for hva vi selv tenker. Harari Yuval har jeg aldri truffet, men jeg nevnte ham i artikkelen min etter å ha lest en artikkel han nylig skrev i Financial Times.
Der skriver han innsiktsfullt om to temaer som vi også har vært sterkt opptatt av i Civita, nemlig overvåkning og personvern og hvilke farer og fristelser coronaepidemien kan utsette oss for i den forbindelse. I tillegg skriver han om valget mellom nasjonal isolasjonisme og globalt samarbeid og solidaritet, hvorav det siste — etter Hararis oppfatning — klart er å foretrekke. Generelt er Harari — i likhet med Fukuyama og mine kolleger i Civita — bekymret for at det liberale demokratiet bryter sammen.
Harari har også, igjen i likhet med Civita, bidratt med drøftelser av hva liberalisme kan bety. Jack Ma kjenner jeg litt til, ettersom jeg blant annet var medlem i den globale utdanningskommisjonen sammen med ham. Jack Ma er fra Kina, og han er en fascinerende person og svært vellykket forretningsmann, men jeg må si at jeg ikke helt har fått med meg hvilke reflekterte spørsmål han har stilt om den liberale verdensordenen som er av stor relevans for oss som lever i liberale demokratier.
Han er, såvidt jeg har forstått, medlem av Kinas kommunistiske parti. Men dette skal jeg forsøke å finne ut mer om. Så spørsmålet er: Jeg skriver i artikkelen min om den norske samfunnsmodellens styrker i møte med coronakrisen. Men hva mener egentlig Robert Mood med sin kritiske twittermelding?
Jeg lytter og leser, men ser ikke det. Ser bare argumenter for mer av det samme. Det er vanskelig å tro at Robert Mood følger mye med på det Civita publiserer og arrangerer. Her er bare en brøkdel av noe av det som kanskje kunne være interessant for Robert Mood — gitt at det er markedsøkonomiens funksjonsmåte, mangler og muligheter han er interessert i. Dette er bøker og rapporter.
Mye mer kan selvsagt finnes på hjemmesiden vår her. Der slutter vel min kompetanse. Jeg kjenner ikke til noe liberalt demokrati i verden som ikke har en form for markedsøkonomi. Dessverre vet vi at det motsatte nesten har vært mulig: Flere autoritære samfunn, som Kina og Vietnam, har innført en form for kapitalisme. Kapitalisme uten rettsstat og demokrati er ikke kapitalisme eller markedsøkonomi slik Adam Smith så for seg.
Og da hjelper det ikke om man ellers forsøker å ha en slags tut og kjør-kapitalisme der alt tilsynelatende er lov. En velfungerende markedsøkonomi er, slik jeg har beskrevet her, et resultat av god politikk — en politikk som neppe lar seg utforme i samfunn som ikke er sterke liberale demokratier.
Og uansett hva slags verdier vi måtte ha — eller hva vi mener med begrepet fellesskap som kan være alt fra fellesskapet i familien til samfunnsfellesskapet og staten — er det noe som etter min mening lettest og best ivaretas i et samfunn som også har et åpent økonomisk system.
Mennesker er stort sett likere, rikere og lykkeligere, samtidig som de lever mer klimavennlig, i samfunn som har et velfungerende markedsøkonomisk system enn i samfunn som ikke har det. Intellektuelt bør vi selvsagt være åpne for at noen en vakker dag finner opp et økonomisk system som er bedre enn de vi kjenner. Og det er alltid spennende å ha diskusjoner om det. Men så langt er det, etter min mening, mye som tyder på at det er mer nyttig hele tiden å forsøke å vedlikeholde og foredle det systemet vi har, fremfor å forsøke å finne opp et helt nytt system.
Innlegget er publisert på Clemets blogg 7. Nozick forsvarer teorien om minimalstaten mot angrep fra to kanter, dels mot dem som vil ha en mer omfattende stat og dels mot dem som ikke vil ha noen stat overhodet, nærmere bestemt anarkister. Det er kanskje ikke så farlig, siden han ikke lenger er offiser. Men man skulle tro at Røde Kors ville interessere seg for det,» skriver Kristin Clemet. Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar.
Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.
Very nice! 👍I like it ❤
So sexy
oh my oh my
Thank you!
In the search bar do in:#releases from:pepolpla, and that should lead you to the right place.
et bien bonne nuit
What do you like about that? I will probably shoot a 60fps after this vid.