Karbon kryssord - Grunnstoffliste – Wikipedia

Han foreslår at en koalisjon av villige stater går foran og innfører en økende karbonpris på fossilintensiv produksjon og produkter og at deler av inntekten overføres fattige land. Til forskjell fra internasjonal kvotehandel med utslippstak, tillater karbonprising enkeltland å beholde alle inntektene. Systemet innebærer ikke kjøp av kvoter fra andre land. Gjennom gjensidighet, ikke ved altruisme, vil en slik ordning kunne gjøre et samarbeid attraktivt ved at egeninteressen virker til et felles beste.

Mange land , Norge inkludert, arbeider for innføring av en global pris på karbon. Til forskjell fra forslaget fra Stiglitz, er imidlertid nivået på skattleggingen som foreslås altfor lavt til å kunne påvirke forbruk av fossile brennstoff raskt og vesentlig.

Stiglitz har foreslått at en gradvis innfasing av en avgift på som raskt bør komme opp på 80 dollar per tonn CO2 og at 20 prosent av inntektene overføres fattige land for klimavennlig utvikling og klimatilpasning. Med dagens utslippsnivå vil dette totalt bringe inn rundt milliarder dollar per år.

Om 20 prosent blir overført til fattige land, svarer dette til en sum rundt seks ganger målsettingen for Det grønne klimafondet. Det internasjonale energibyrået, IEA, har antydet at i bør prisen for rike land være på dollar per tonn CO2. Et system som sikrer store overføringer til fattige utviklingsland for klimavennlig utvikling og klimatilpasning, for eksempel gjennom Det grønne klimafondet, er en avgjørende forutsetning for at fattige land vil bli med og kunne godta en så høy karbonpris som er nødvendig.

På bakgrunn av rike lands historiske ansvar for klimaendringene, er en slik overføring ikke urimelig. Stéphane Dion, tidligere miljøvernminister i Canada og leder av FNs klimaforhandlinger i Montreal i , ga nylig en grundig vurdering av hvordan en felles karbonpris kan komme på plass 5.

Han mener at spørsmålet om pris på karbon bør bli et sentralt tema for klimaforhandlingene i fremtiden og skriver: «En slik plan er nødvendig — nå mer enn noen gang — for å beskytte menneskeheten mot en global oppvarming på mer enn 3 grader». Også David J. MacKay, professor ved Universitetet i Cambridge, mener at det er viktig å få på plass en global karbonavgift med fordeling til fattige land. Sammen med andre forsker publiserte han nylig en artikkel i Nature der de skriver: «Etter år med feilslag er det behov for en ny tilnærmingsmåte — en som er basert på vitenskapelig kunnskap om samarbeid.

En forpliktelse til en felles karbonpris vil knytte egeninteresse til det felles beste. Ingen ting ville være viktigere enn det». Forslaget fra denne gruppen ble spilt inn til FNs klimatoppmøte i Paris, men ble ikke tatt opp der. I Norge har Naturvernforbundet gått inn for økende skatt på karbon gjennom et system kalt «karbonavgift til fordeling » KAF , en modell først foreslått av en gruppe rundt kjente klimaforskeren James Hansen.

En avgift legges på alle varer og tjenester som varierer i størrelse etter hvor store CO utslipp som bruken genererer. Inntektene av dette fordeles til alle innbyggere med en lik sum til hver. De som bruker mindre fossilt brensel enn gjennom­snittet vil tjene på dette, mens de som bruker mer vil tape. Slik vil det skapes en sterk motivasjon til å redusere eget karbonfotavtrykk. Systemet kan lett tilpasses i det internasjonale samarbeidet om karbonprising som Stiglitz foreslår. Også norske økonomer er positive.

Professor Gunnar Eskeland ved Handelshøgskolen skriver: « Forslaget har appell fordi det kan gjøre klimapolitikk mulig i enkeltland der det ellers er vanskelig … Handel mellom tilsluttede regioner lettes og andre land får automatisk insentiver til å slutte seg til. Som i et kryssord har tabellen loddrette og vannrette rekker.

Hver av dem betyr noe. Les mer om det periodiske system i denne artikkelen på forskning. Ikke la deg lure av at hafnium er oppkalt etter Hafnia, det latinske navnet på København. Grunnstoffet ble, som thorium, oppdaget i en mineralbit fra Norge. Sannsynligvis fra Kragerø i Telemark, men her er ikke de København-baserte oppdagerne helt tydelige.

Det var på håret at ikke funnet av grunnstoff nummer 72 først ble publisert fra Norge. På Naturhistorisk museum i Oslo oppdaget nemlig den norske kjemikeren Victor Goldschmidt det samme grunnstoffet i to andre mineraler, det ene fra Kragerø, det andre fra Hidra i Vest-Agder.

Goldschmidt sendte inn funnet sitt Noen mener Goldschmidt egentlig lå flere måneder foran forskerne i København, men at han somlet med å sende funnet til publisering. Norge var i sin tid verdens største produsent av koboltblått, som ble brukt blant annet til farging av glass. Blaafarveverket på Modum eksporterte koboltblått til Kina og Japan allerede på tallet, og var Norges største industribedrift på tallet.

Kobolt har også vist seg å passe veldig bra i batteriene i den stadig større elbilparken vår. Kobolt er derfor en viktig ingrediens for at Norge kan være et foregangsland i innføring av elbiler. De er valgt ut av Anja Røyne, som er forsker ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo og forfatter av boka Menneskets grunnstoffer — byggeklossene vi og verden er laget av , og Eivind Torgersen artikkelforfatter , som er forskningsformidler i Titan.

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen. Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer. Lawrencium, hafnium, karbon, silisium, thorium, kobolt eller aluminium.

Hvilket grunnstoff er din favoritt? Eivind Torgersen, Titan Forskningsformidler. Universitetet i Oslo. Publisert lørdag Store trær erstattes med bittesmå treplanter, som bruker mange år på å ta igjen innbindingskapasiteten til de store trærne. Såkalt «hogstmodne» trær har på ingen måte mistet evnen til å binde karbon, men fortsetter karbonfangsten så lenge de lever. Summen av dette er at det tar svært lang tid før en hogd skog her i nord klarer å binde og lagre like mye karbon som slippes ut og forblir ubundet som følge av hogsten.

Økt hogst er derfor ikke et godt klimatiltak her i nord. Enkelte fremtredende representanter for skognæringen mener fortsatt at å verne skog er et negativt klimabidrag. Men internasjonal forskning viser at det er i den eldste skogen, som aldri har vært flatehogd, at vi finner det største karbonlageret.

Vi vet at det også er i den gamle skogen vi finner flest utrydningstrua arter og størst naturmangfold. Dermed er det åpenbart at regjeringen kan slå to fluer i ett smekk ved å verne mer skog. Skogvern er bra for både naturmangfold og klima. Selvsagt skal vi ikke verne hele den norske skogen og selvsagt skal vi bruke av skogens fornybare materialer.

Anbefalingen er å verne ti prosent av skogen, i tillegg til de fem prosentene skogbruket selv bevarer som nøkkelbiotoper. Det betyr at mer enn 80 prosent av skogen er tilgjengelig for skogbruk! Miljøorganisasjonene er langt fra motstandere av vanlig skogbruk, så lenge den drives naturvennlig og tar hensyn til utrydningstrua arter og naturtyper.

På mange felt jobber vi og skognæringen mot felles mål; som det fornybare samfunnet og reduserte klimagassutslipp. Men på veien mot slike mål må regjeringen holde tunga rett i munnen og kun støtte reelle klimatiltak som faktisk reduserer utslippene, samtidig som tiltakene ikke ødelegger verdifull natur. Hele poenget med å redusere klimagassutslippene er jo å redde naturen.

Den vanlegaste er C 12 , med I tillegg finst det spor av den radioaktive isotopen C 14 , som har ei halveringstid på år. Karbon er eit av dei grunnstoffa som har vore kjent sidan antikken. Namnet karbon kjem frå det latinske ordet "carbo", som tyder kol. Det er mange kjende allotropar av karbon. Dei best kjende er grafitt , diamant og amorft karbon. Dei fysiske eigenskapane til dei ulike allotropane til karbon er svært ulike. Grafitt er til dømes svart og mjukt nok til at ein kan bruke det i blyantar, mens diamant er svært hardt og gjennomsiktig.

Amorft karbon er den forma ein finn i til dømes sot og trekol. I tillegg finst karbon i form av fulleren , som blant anna Buckminsterfulleren , som kjemisk er molekylet C 60 , og karbonnanorør. Alle kjende allotropar av karbon er stabile faste stoff ved romtemperatur, og treng høg temperatur for å reagere sjølv med oksygen. Karbonmonoksid er eit døme på eit slikt molekyl. Dei største kjeldene av uorganisk karbon er kalkstein , marmor , dolomitt og karbondioksid i atmosfæren og i havet.

Organisk karbon kan ein finne i kol, olje, gass, torv, metanhydrat, og i alle levande organismar. Karbon har fleire kjende sambindingar enn noko anna grunnstoff, og fleire enn 10 millionar ulike typar karbonsambindingar er kjende, og langt fleire finst i teorien. Karbon er det femtande meste vanlege grunnstoffet på jordoverflata, og det fjerde vanlegaste i universet etter hydrogen, helium og oksygen målt etter vekt.

Det er den nest vanlegaste grunnstoffet i menneskekroppen etter oksygen, om lag Den unike emna karbon har til å lage komplekse kjemiske sambindingar gjer at karbon dannar basis for alt kjent liv. Karbon er eit fast stoff, sjølv ved svært høge temperaturar. Ved atmosfærisk trykk har ikkje karbon eit smeltepunkt, men sublimerer går direkte frå fast stoff til gassform ved ca  °C.

Dette er høgare temperatur enn smeltepunktet til noko metall. Sjølv om karbon reagerer kraftig med oksygen, er karbon likevel i mindre grad utsett for oksydasjon enn veikare oksydasjonsmiddel, slik som jern og kopar.

Ved romtemperatur vil ikkje karbon reagere med andre stoff bortsett frå dei sterkaste oksidasjonsmidla, og reagerer ikkje med sterke syrer og basar.

Ved høge temperaturar vil karbon reagere med oksygen og danne karbondioksid. Karbon er eit svært kraftig reduksjonsmiddel ved høge temperaturar, og mange metall vert framstilt ved at malmen, som gjerne er eit oksid av metallet, vert redusert til fritt metall og karbonmonoksid og karbondioksid. Eit døme er framstilling av jern:. Rein karbon dannar ulike molekylære bindingar med andre karbonatom ved vanleg temperatur og trykk, og karbon finst i mange ulike former, eller allotropar.

Dei tre vanlegaste i naturen er Amorf karbon, Grafitt, og diamant. I tillegg finst det fleire ulike fulleren, nanokarbonrør og grafen. Den mast stabile allotropen av karbon ved romtemperatur og atmosfærisk trykk er grafitt. Grafitt er eit svart mjukt stoff, som lett spaltar av materiale frå overflata ved kontakt.

Dette gjer at grafitt er egna i blyantar og som smørjemiddel. Kjemisk sett er grafitt samansett av lag av heksagonale ringer, der det ikkje er kjemiske bindingar mellom laga, dei held seg saman ved hjelp av van der Waal bindingar, slik at ulike lag lett kan skiljast frå kvarandre. Bindingane i laga er π-bindingar som i aromatiske sambindingar. Sidan desse har delokaliserte elektron, kan elektron flytte seg fritt langs laga, og derfor leier grafitt elektrisk straum.

Amorf karbon er den forma ein kan finne i trekol og sot og aktivt kol, og har til vanleg form som eit svart pulver. I denne forma er karbonatoma bundne saman på ein irregulær måte, og manglar ein makroskopisk struktur slik som grafitt. Amorf karbon dannar seg ofte når meir komplekse karbonsambindingar blir brotne ned ved høg temperatur utan tilgang til eller nok tilgang på oksygen. Ved svært høgt trykk blir karbon omdanna til diamant, som er nesten dobbelt så tungt som grafitt.

I diamant er karbonatoma bundne i ein tetrahedrisk form, som gir gjennomsiktige kubiske krystallar, som er lik krystallstrukturen til dei to neste grunnstoffa i gruppe 14, silisium og germanium På grunn av at karbon-karbon-banda er svært sterke og krystallstrukturen i diamant er svært regulær, er diamant det hardaste naturlege stoffet når det gjeld motstand mot riping.

Fulleren har ein grafittliknande struktur, men til skilnad frå grafitt, har fulleren ikkje berre heksagonale ringar, men og pentagonale ringar, som får laga til å folde seg til kular, elipsoidar og sylindre.

Den mest kjende fullerenet er buckminsterfulleren , som er eit kuleforma molekyl av 60 karbonatom. Buckminsterfulleren dannar ei kule organisert som heksagon og pentagon, og kan minne om ein tradisjonell fotball. Det finst og ei rekke elipseforma fulleren med meir enn 60 karbonatom. Ein annan for for fulleren er karbonnanorør.

Desse er forma som ein lang hol sylinder av karbonatom. Fulleren er ein relativ nyoppdaga form for karbon, og var ikkje kjent før See where every job stands and ensure accountability across teams. Analyze team performance, improve inefficient processes, identify your quality clients and inform future planning to improve profitability. Get started Discover how Karbon works for your distributed accounting firm. The most important decision I made for my firm was choosing Karbon. Plan with insight and accuracy.

Learn More. We can now see who owns something and what conversations are being had. Deliver exceptional client work.

❶Aftenposten|Brødsmulesti||Deliver exceptional client work.|Kryssordhjelp til karbon i kryssord.|Karbon – Wikipedia]

Karboneldre òg kolstoff eller koler eit klamydiatest stavanger med atomnummer 6 og kjemisk symbol C. Karbon er i gruppe 14 i det periodiske systemet, og er filmy erotyczno ikkje-metall. Som dei karbon kryssord grunnstoffa i denne gruppa, dannar det hovudsakleg tetravalente kovalente sambindingar. Det er tre naturlege isotopar av karbon.