Tampong etter fødsel - Kan man bruke tampong etter fødselen? | Baby | marcus-design.eu

Barns aktivitetsnivå synker drastisk fra 9 til års alderen Barn og unges aktivitetsnivå synker drastisk i perioden ni til 13 år. Barneallergistudien snart i mål Hvordan redusere økningen av astma og allergi blant barn og unge? Barneallergistudien i Trondheim nærmer seg slutten og har funnet noen av svarene. Barn må leke mer Barn må leke mer og sitte mindre for å bli sunne, friske voksne.

Folkehelserapport: Ett av fem barn opplever vold fra foreldrene Ett av fem barn blir lugget, kløpet, ristet eller slått med flat hånd. Meld deg på nyhetsbrev. Er du helsepersonell? Ved å oppgi dette kan du få bedre tilpasset innhold om du har formell helsefaglig kompetanse Ja.

Andre leste også dette. Strekkmerker, striae Strekkmerker oppstår hos opptil 90 prosent av gravide kvinner i løpet av et svangerskap.

Det finnes ingen dokumentert effektiv behandling mot strekkmerker. Urinlekkasje er noe mange gravide og nybakte mødre opplever. For de fleste dreier det seg om små og forbigående plager, men for noen kan dette bli et vedvarende problem. Du kan imidlertid gjøre mye selv for å forebygge slike plager.

Ifht renselsesprosessen etter fødsel, så har du et sår i livmora som skal heles. Du har en økt infeksjonsfare, så lenge dette ikke er helt grodd. Jeg hadde brukt bind så lenge renselsen varte, også kan du selvsagt gå tilbake til tamponger når du får mensen igjen.

Prøver Eggløsningskalkulator Syklusen Forberedelser Kosthold og livsstil Følelser i prøveperioden Problemer med å bli gravid Hjelp til å bli gravid Prøverhistorier Gravid Uke for uke Terminkalkulator Svangerskapsuker Graviditetssymptomer Helse, kosthold og livsstil Termin Første trimester Svangerskapskontroller Graviditetsplager Barnet i magen Økonomi, rettigheter og stønader Gutt eller jente?

Kombinert med vektøkningen og endring av kroppens tyngdepunkt kan dette gi smerter og ubehag. Det kan også føre til mye muskulære spenninger i området rundt bekkenet, korsryggen, lyske, underliv og lår.

Hvilken trening som kan hjelpe kvinner med slike smerter avhenger av hvor smertene sitter, og må spesialtilpasses hvert enkelt individ. Dette er plager som kan være svært begrensende for et aktivt seksualliv. Samleier blir smertefulle og skjeden oppleves som svært kort. Du kan forebygge ved hjelp av trening. Styrketrening av bekkenbunnsmusklene forhindrer at disse organene siger ned. Trening kan også være et godt alternativ til kirurgi. En ny studie ved Norges Idrettshøgskole viser at at en av tre gravide merker symptomer på prolaps på grunn av svake bekkenbunnsmuskler etter fødselen.

Den enorme påkjenningen graviditet og fødsel innebærer, gjør det helt nødvendig å trene opp igjen muskulaturen i bekkenbunnen. Trening av musklene kan bidra til å forhindre ubehag eller smerter under samleie. De som trener vil dessuten unngå å få urinlekkasje senere, som ellers er vanlig. Risikoen for urinlekkasje øker med antall fødsler, hovedårsaken er svake bekkenbunnsmuskler.

Kvinner som lekker må bruke bind eller bleier fordi de mister kontroll over urinblæra. For å unngå urinlekkasje gjennomgår kvinner operasjoner og mange må bruke medisiner. Endel av disse plagene kunne vært unngått ved å trene musklene i bekkenbunnen. Les artikkelen jeg har skrevet om hvordan du kan  bli kvitt urinlekkasje.

Hemoroider er utposninger av blodårer, det vil si en slags åreknuter i endetarmen. Typiske symptomer er blødning, smerte og synlig utposning i endetarmsåpningen. I de aller fleste tilfeller er det bagatellmessige årsaker. Et prolaps kan gi smertefulle symptomer. Dersom det faktisk er rotaffeksjon avklemming av en eller flere nerverøtter vil symptomene variere avhengig av hvilken nerverot som er påvirket. Dette kan gi både sensoriske nummenhet, iling, stråling og nedsatt følelse og motoriske redusert muskelkraft og finmotorikk symptomer.

I øvre del av korsryggen lumbal rygg kan dette gi disse symptomene i enten bare underlivet eller også i korsrygg, lår, halebein og symfyse. Dette er tilstander vi kiropraktorer behandler ofte.

Ved å fortsette å bruke denne hjemmesiden godkjenner du bruken av cookies. Du kan lese mer om det her. Hva gjør man med renselse og sting? Hvordan skal man tisse hvis det gjør vondt?

Hva skjer på etterkontrollen? Hvorfor gråter du selv om du er lykkelig? Ja, det skjer mye etter et svangerskap og en fødsel. Her får du svar på noen vanlige spørsmål. Det første døgnet etter fødselen frigjør kroppen endorfiner, kroppens eget morfin. Dessuten merker du fortsatt effekten av hormonet oksytocin, som ble produsert under fødselen. Det gjør at du tross alt har krefter til å bli kjent med og føle tilknytning til det nyfødte barnet. Snart reduseres nivået av disse hormonene, og produksjonen av andre hormoner starter.

Det er veldig vanlig at man etter noen få dager føler seg litt nedfor. Selv om du er glad for å ha blitt mamma, kan det plutselig føles tungt og vanskelig. Det skyldes blant annet at hormonene kjører berg- og dalbane i kroppen, som omstiller seg fra svangerskap og fødsel til å begynne å produsere melk, slik at du kan amme. Les mer Jeg forstår. Rapporter om feil i artikkelen? Hva kan vi hjelpe deg med? Jeg vil skrive et anonymt spørsmål. Bekkeninfeksjon: Symptomer, årsak og behandling. Infeksjoner Soppinfeksjon i underlivet candida.

Graviditet Magesmerter ved graviditet. Gynekologi Endometriose: Symptomer, diagnose og behandling. Gynekologi Dette er tidlig overgangsalder. Din alder bestemmer. Graviditet Er løsning av slimpropp et tegn på at fødselen starter?

Av den grunn kan det hende at du må sette inn tampongen på en litt annen måte. Menstruasjonssyklusen Blødningsvariasjoner Forskjellige livsfaser Etter en fødsel Om overgangsalderen Om velvære Rett før menstruasjonen Føl velvære også under menstruasjonen Den beste o. Vis mer. Vi gir deg svaret. Finn svaret. Lær om o. Finn ut mer. Har alltid brukt bind noen ganger har jeg brukt både bind og tampong, hvis mensen har vært ekstra kraftfull.

MariaS , 26 Jun Jeg bruker stort sett bind, men nå har jeg kjøpt meg en menskopp jeg skal prøve når jeg får mensen igjen etter graviditeten. Lynna19 , 26 Jun Men har de siste årene brukt menskopp og vært meget fornøyd med det! Gundalillblåsokk , 26 Jun Turid-Laila , 26 Jun Takler ikke tampong. Så blir vel bind. Har en menskopp, men siden jeg hadde keisersnitt for 13 dager siden skal ikke det brukes enda.

Fikk aldri testet koppen før jeg ble gravid, men ikke overstadig glad i å putte ting opp der liksom så veit ikke. Maddieh , 26 Jun Liker best tampong, men føles rart etter at jeg fikk satt inn spiral. En studie viste at det hos kvinner som hadde brukt gestagen p-piller med desogestrel i gjennomsnitt tok 17 dager før de hadde sin første eggløsning, etter seponering av prevensjonsmiddelet.

Antakelig er dette også omtrent den samme tiden det tar før fertiliteten gjenopprettes hos kvinner som har brukt andre hormonelle prevensjonsmidler. Det eneste unntaket er p-sprøyte.

Siden p-sprøyte er en depotinjeksjon, er det ikke uvanlig at det for kvinner som har brukt p-sprøyte i lengre tid vil ta opp til 12 måneder før hun får sin første eggløsning. Median tid fra siste injeksjon til første eggløsning er cirka 10 måneder. Har kvinnen også andre behov som visse prevensjonsmidler kan løse? Eksempler er dysmenoré som kan bedres både med kombinasjonspreparater eller hormonspiral. Mange kvinner ønsker gestagenpreparater på grunn av at det gir mulighet for amenoré.

Anemi på grunn av kraftige menstruasjonsblødninger kan også bedres. Kombinasjonspreparater gir regelmessig menstruasjonssyklus, noe som er en hjelp for de som har uregelmessige sykluser. I tillegg gir kombinasjonspreparater kvinnen mulighet til å forskyve eller hoppe over den månedlige blødningen.

Er kvinnen plaget med PMS kan dette også bedres ved bruk av hormonell prevensjon. God og balansert informasjon er viktig for at prevensjonen skal bli brukt riktig.

Kvinner som er usikre, skeptiske eller ambivalente til sin prevensjonsmetode, har dårligere compliance og dermed større risiko for å bli gravide enn de som er trygge på bruken. Informasjonen tilpasses kvinnens forhåndskunnskaper og behov. Det å bestemme seg for en prevensjons­metode innebærer oftest en avveining mellom fordelene og ulempene ved de ulike prevensjonsmetodene.

Uansett hva kvinnen velger, må hun informeres om at det finnes andre metoder som kan prøves dersom hun ikke blir fornøyd med førstevalget. Selv om de ulike prevensjonsmetodenes effektivitet ble diskutert med kvinnen før hun gjorde sitt valg, bør en gjenta opplysningene om den spesifikke metoden hun velger.

Kvinnen må informeres grundig om bruk av metoden. Utlevering av informasjonsskriv i tillegg til den muntlige veiledningen sørger for at kvinnen husker mest mulig av informasjonen senere. Et demonstrasjonssett av alle prevensjonsmidlene for eksempel Prevensjonspermen gjør at en kan vise hvordan p-­­pillene skal tas eller hvordan p-plaster ser ut.

Mange kvinner synes også at det er beroligende å kjenne på hvor liten og myk en spiral eller p-stav er, før innsetting. For spiral og p-stav skrives det en engangsresept. Annen prevensjon hentes vanligvis ut for 3 måneder av gangen. Vanlig gyldighet for legemidler på hvit resept er ett år i Norge. I Reseptforskriften er det imidlertid gjort unntak for resepter på anikonseptiva, som er gyldige i 3 år.

Enkelte helsepersonell skriver ofte ut kortere resepter for å sikre seg at pasienten kommer tilbake til oppfølgingstime. Ofte møter pasienten likevel ikke til timen, går tom for prevensjon, og risikerer uplanlagt graviditet. Pasienten bør derfor alltid få resept med reiterering for 3 år, men avtal gjerne en time for oppfølging. Resepten påføres: «reit 11 — elleve», «reit XI» eller «for 3 års forbruk». Reit 11 betyr gjentas 11 ganger, og betyr at den kan brukes totalt 12 ganger.

Resepten er ikke gyldig lenger enn 3 år fra utskrivingsdato selv om pasienten ikke har brukt resepten 12 ganger. Ved senere konsultasjoner kan resepten fornyes og også da reitereres for 3 års forbruk. Kvinnen informeres om at det er lurt å ta ut prevensjon for bare 3 måneder første gang, i tilfelle hun vil slutte eller bytte merke senere. Dersom kvinnen for eksempel skal dra på en lengre ferie, har apoteket anledning til å utlevere for eksempel p-piller til mer enn 3 måneders forbruk.

Kvinner som ønsker å bytte prevensjonsmetode bør på forhånd ha bestemt seg for hvilken metode de ønsker å bytte til, og trenger i tillegg informasjon om hvordan selve byttet bør skje. Det er viktig å forebygge at noen blir uplanlagte gravide på grunn av feil ved overgang til en annen metode.

Tabeller med råd om sikkert bytte finnes i kapitlene om de ulike prevensjonsmetodene. Det hører med til prevensjonsveiledningen å fortelle hvordan kvinnen skal forholde seg ved prevensjonssvikt. Ved glemt pille, vil for eksempel én glemt pille sjelden bety at kvinnen mister beskyttelsen mot graviditet.

Spesifikke anbefalinger om tiltak ved prevensjonssvikt er beskrevet i kapitlene om de ulike prevensjonsmetodene. Særlig brukere av kondom bør informeres om nødprevensjon, som kan forhindre graviditet etter brukerfeil og uhell.

De som bruker kondom kan anbefales å ha nødprevensjon lett tilgjengelig, og bør få informasjon om hvordan den skal brukes. De må også orienteres om at nødprevensjon kjøpes reseptfritt på apotek samt i enkelte butikker og bensinstasjoner. Som nevnt over, er det viktig at kvinnen får informasjon om risiko og symptomer på alvorlige bivirkninger, slik at hun kan oppsøke helsehjelp i tide, hvis hun mot formodning skulle få en av disse bivirkningene. Hun må også informeres om at det kan forekomme en rekke ufarlige bivirkninger, som kan gi nedsatt livs­kvalitet.

Ofte vil de ufarlige bivirkningene gå over av seg selv etter noen måneders bruk. Det er derfor ofte fornuftig å oppfordre kvinnen til å holde ut, og å prøve litt til, men til syvende og sist er det kvinnen som skal få bestemme når nok er nok. Uansett hvilken prevensjonsmetode kvinnen velger, bør hun få informasjon om smitterisiko og tilbys gratis kondomer. Hun bør anbefales å benytte kondomer i tillegg dersom hun ikke vet smittestatus til partneren.

Det er viktig å oppklare misoppfatninger rundt prevensjonsmiddelet. Misoppfatninger kan føre til at prevensjonsmiddelet blir brukt feil eller at hun slutter å bruke det uten å starte med et nytt prevensjonsmiddel. Det bør for eksempel nevnes at det frarådes pauser ved bruk av hormonell prevensjon, og at mange blir gravide i disse pausene.

Mange kvinner er også redde for at de kan få nedsatt fertilitet ved lengre tids bruk av prevensjonsmidler, eller at det kan være skadelig med lengre tids amenoré, noe som er vanlig ved gestagenpreparater eller kontinuerlig bruk av kombinasjonspreparater. Hun bør informeres om at dette ikke er tilfelle.

Det er laget en oversikt over ulike vanlige misoppfatninger om prevensjon i kapittel 1. En god anamnese er viktig for å kartlegge mulige kontraindikasjoner. Kontraindikasjoner for de ulike metodene er nærmere beskrevet senere i kapittelet. Blodtrykksmåling og kontroll av vekt ved mistanke om høy BMI er påkrevd ved første gangs forskrivning av et kombinasjonspreparat og p-sprøyte. Underlivsundersøkelse er bare nødvendig hos kvinner som skal få satt inn spiral. Brystundersøkelse er aldri nødvendig for å starte med prevensjon.

Gynekologisk anamnese tas opp; menarche, lengde på menstruasjonssyklus og om den er regelmessig eller ikke, menstruasjonsplager som smerter, blødningslengde og mellomblødninger. Det må avklares om kvinnen har barn, provoserte eller spontane aborter eller ekstrauterine svangerskap. Hvis hun er omskåret, bør det nedtegnes hva den omfatter, eventuelle plager hun har på bakgrunn av dette og om hun ønsker å bli deinfibulert.

Enhver prevensjonsveiledning bør inneholde en prevensjonsanamnese. Den nedtegnes slik at kvinnen ikke må fortelle sin prevensjons­historie hver gang hun kommer til konsultasjon. En prevensjonsanamnese skal gi et godt innblikk i hvordan hun bruker, tolererer og aksepterer ulike prevensjonsmetoder.

Konsultasjoner for prevensjonsveiledning kan være en anledning til å tilby screening for klamydia og cervixcytologi. Klamydia test bør tilbys alle kvinner under 25 år etter hvert skifte av partner, uavhengig av deres prevensjonsbruk. Cervixcytologisk prøve bør tilbys alle kvinner i alderen hvert tredje år, uavhengig av deres prevensjonsbruk. I svangerskapsforebyggende arbeid har det lenge vært et ønske om å ansvarliggjøre mannen når det gjelder prevensjonsbruk.

Det kan derfor være en fordel å ha med partneren på samtalen. Når han involveres direkte i valg av prevensjonsmiddel, kan det føre til at han føler større ansvar for å følge opp og støtte henne i prevensjonsbruken. Om mannen utelukkes, er en med på å sementere holdningen om at prevensjon er kvinnens ansvar og at mannens delaktighet ikke er ønsket. Målet er optimal bruk av prevensjonsmetoden. Derfor er det vesentlig hvilke spørsmål som blir stilt og på hvilken måte de blir stilt.

Når prevensjonsbrukere kommer for fornying av for eksempel p-pilleresept, kontroll av spiraltråder eller ny p-sprøyteinjeksjon, er det en fin anledning til å avdekke hvordan metoden fungerer for henne.

Det gir mulighet for å fange opp problemer eller feilbruk av metoden. Hvis hun for eksempel glemmer å ta p-pillen av og til, kan det være et annet tidspunkt på dagen som gjør det lettere å huske? Bør hun ha ett ekstra brett i veska, hvis hun ofte spontant overnatter hos andre?

For noen kan en daglig alarm eller påminnelse på mobilen være til god hjelp for å huske å ta p-pillen. Det er aldri hensiktsmessig å «presse» noen til å fortsette med et prevensjons­middel som de ikke er fornøyd med. Benytt heller anledningen til å veilede kvinnen, så hun finner et annet prevensjonsmiddel som er bedre egnet. Nesten hver femte gutt og jente debuterer seksuelt før fylte 16 år. Disse andelene har vært omtrent uforandret de siste to tiår.

Personer under 16 år har særlig behov for prevensjon fordi et svangerskap hos dem i praksis nesten alltid er uplanlagt. Som en hovedregel kan kvinner under 16 år bruke alle former for prevensjon, med unntak for p-sprøyte. Selv om ingen data entydig viser at bruk av p-sprøyte hos unge kvinner gir økt risiko for osteoporose eller brudd senere i livet, skal en være tilbakeholden med å anbefale p-sprøyte til kvinner under 18 år.

Bruk av p-sprøyte for unge kvinner er bare aktuelt dersom alle andre prevensjonsmetoder er uaktuelle. Selvbestemt prevensjon gjelder også ungdom under 16 år. Generelt sett er jenter som er gamle nok til å bli gravide, også gamle nok til å benytte prevensjon. Det er derfor vanskelig å se noen andre grunner enn de medisinske kontra­indikasjonene, til at helsepersonell skulle nekte å gi jenter prevensjonsmidler.

En skal ikke forsøke å utsette ungdoms seksuelle debut ved å hindre dem sikker prevensjon. Selvfølgelig kan en på en respektfull måte avklare om problematiske forhold ligger bak prevensjonsønsket omsorgssvikt, overgrep, prostitusjon eller annet , men først etter at jenta har forstått at hun uansett vil få det prevensjonsmidlet hun ønsker. Legeforeningens Råd for legeetikk har uttalt at «det er legeetisk intet til hinder for at en lege gir prevensjonsveiledning til personer under 16 år».

Personer mellom 12 og 16 år har i hovedsak samme krav på helsepersonellets taushet som voksne. Helsepersonellovens hovedregel i § 21 gjelder alle pasienter:. Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldre eller andre med foreldreansvaret når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette. Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når pasienten er under 18 år. Dersom barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 år, etter barnevernloven § eller § , gjelder første, annet og tredje ledd tilsvarende for barnevernstjenesten.

En skal alltid respektere et ønske om at opplysninger om prevensjonsveiledning ikke gis til foreldrene. Selv om fruktbarheten synker for kvinner som nærmer seg overgangsalderen, er det fortsatt viktig for de fleste kvinner å ha en god beskyttelse mot graviditet. Medianalder for menopause i Norge er cirka 53 år.

Som en hovedregel kan også kvinner på slutten av sin fertile alder bruke alle former for prevensjon fram til fylte 50 år. Særlig risikoen for hjerte- og karsykdommer øker med alderen. Samtidig bruk av kombina­sjons­preparater eller p-sprøyte kan også øke denne risikoen.

Kvinner over 35 år med tilleggsrisiko for hjerte- og karsykdom røyker, overvekt, diabetes, hyperlipidemi og økt hereditet for hjerte- og karsykdom bør derfor ikke bruke kombinasjonspreparater eller p-sprøyte. Gitt at det ikke har oppstått tilleggsrisiko for hjerte- og karsykdom kan kombinasjons­preparater eller p-sprøyte brukes hos kvinner opp til 50 år.

Etter fylte 50 år anbefales kvinner som bruker kombinasjons­preparater å bytte til et gestagenpreparat eller til hormonfri prevensjon. For brukere av kombinasjonspreparater skyldes dette uakseptabel høy risiko for hjerte-og karsykdom.

For brukere av p-sprøyte skyldes dette en teoretisk økt risiko for benbrudd eller osteoporose. En bør ikke glemme at også middelaldrende kvinner kan ha behov for beskyttelse mot seksuelt overførbare infeksjoner. Flere enn før er single. Statistikken viser også at kvinner i alderen år har den høyeste skilsmisse­raten i Norge. Mange av disse kvinnene kommer til å innlede nye relasjoner med ny partner. Da fruktbarheten blir lavere jo nærmere kvinner kommer menopausen, kan kondom fungere utmerket som eneste prevensjonsmiddel for kvinner i slutten av sin fertile alder.

Slankeoperasjoner blir stadig vanligere. Ved gastric bypass minsker tarmkanalens absorbsjonsoverflate drastisk, på grunn av at deler av tarmen frakobles. Dessuten kan pasientene oppleve såkalt dumping oppkast og diare etter operasjonen. Disse faktorene gjør at slankeopererte kvinner risikerer nedsatt serumnivå av hormoner ved bruk av perorale prevensjonsmidler p-piller og minipiller. Samtidig er sikker prevensjon viktig for disse kvinnene, da det frarådes graviditet det første året etter operasjonen.

Det finnes kun et fåtall studier med svært begrenset antall deltakere som ser på hvordan effekten av p-piller påvirkes av fedmekirurgi, og det er ikke mulig å gi generelle råd til disse kvinnene. Trolig bør slankeopererte kvinner anbefales å bruke prevensjon som ikke tas opp via tarm.

Kvinner som starter med hormonell prevensjon senere enn 21 dager etter forløsning, må informeres om å bruke kondom eller praktisere avholdenhet i 2 gestagenpiller , 7 alle andre prevensjonsmidler, utenom Qlaira eller 9 dager kombinasjons p-pillen Qlaira , før hun oppnår full beskyttelse mot graviditet.

Både ammende og ikke-ammende mødre kan starte med p-stav, gestagen p-piller og minipille umiddelbart etter fødsel. Det er derimot usikkert om p-sprøyte kan påvirke barnets hjerneutvikling de første leveukene.

Ammende anbefales derfor å vente til sjette uke etter fødselen før de starter med p-sprøyte. Hormonene fra p-piller, p-ring og p-plaster påvirker prolaktin og reduserer trolig mengden brystmelk. Ammende mødre anbefales derfor å vente med å starte på kombinasjonspreparater til sjette måned etter fødselen. Dersom de ikke ammer, kan de begynne med p-piller, p-ring og p-plaster 3 uker etter fødselen, men ikke tidligere på grunn av tromboserisikoen.

I Norge er det vanlig praksis at kobberspiral og hormonspiral settes inn tidligst 6, men helst 8 uker etter en fødsel, grunnet perforasjonsfare. Hvis det har vært en spesielt komplisert fødsel eller sectio, gjøres det ikke før 12 uker etter fødsel.

Kvinnen kan starte med alle typer prevensjon umiddelbart etter en kirurgisk abort. Dersom hun starter samme dag som aborten, er hun beskyttet mot svangerskap med én gang. Spiral kan settes inn mens kvinnen er i narkose, dersom det ikke er tegn til infeksjon. Rutinene for oppstart med spiral etter en medisinsk abort varierer ved de ulike gynekologiske avdelingene.

Årsaken er at det er gjort få studier på hva som er det ideelle tidspunktet for oppstart. En studie fra Karolinska Institutet viste at det ikke var noen forskjell i risikoen for utstøting mellom kvinner som fikk satt inn spiral dager etter en medisinsk abort, og kvinner som ventet uker for å få satt inn spiral.

Videre var det flere av kvinnene i ukersgruppen som aldri møtte til timen, og mange av dem hadde da hatt ubeskyttet samleie, noen som gjorde at spiralinnsettingen måtte utsettes ytterligere.

Kvinnene ble fulgt i 6 måneder, og det var heller ingen forskjell mellom gruppene hva gjaldt smerter eller blødningsmønster. Vårt råd er at kvinner som har gjennomgått en medisinsk abort kan starte med spiral en uke etter aborten, og at alle andre prevensjonsmetoder kan startes med én gang.

Utenom kondom og sterilisering er det få sikre prevensjonsmetoder for menn. Det er forsket på ulike hormonelle prevensjonsmetoder, blant annet piller, p-stav, transdermal gel og ikke-permanente propper i sædlederne, alle med gode effekter på å hindre produksjonen av spermier.

Samtidig må legemiddelprodusentene være sikker på at et produkt vil være lønnsomt før det legges ut for salg. Foreløpig er det ikke lansert noen kommersielle hormonelle prevensjonsmidler for menn.

Ekspertene er enige om at det før eller siden vil komme på markedet, men når dette vil skje, er fortsatt helt uvisst. Sterilisering gir et irreversibelt tap av fertiliteten og er derfor en avgjørelse som skal tas etter nøye ettertanke og refleksjon. Metoden koster en del og dekkes ikke av det offentlige. P-stav og hormonspiral er for øvrig meget gode, sikre og reversible alternativer til sterilisering.

Det er ingen absolutte kontraindikasjoner for sterilisering. Lov om sterilisering gir som hovedregel alle personer over 25 år adgang til å søke om sterilisering. Personer under 25 år, eller personer som har alvorlig sinnslidelse, psykisk utviklingshemming eller er psykisk svekket, må søke spesielt og få søknaden behandlet i en steriliseringsnemnd.

Sterilisering hos kvinner foregår ved tubektomi egglederne kuttes over slik at passasjen fra eggstokkene til livmor blokkeres. Dette krever narkose og innleggelse i sykehus. Inngrepet gjøres vanligvis ved laparoskopi kikkhullskirurgi , men noen steder kan inngrepet også utføres transvaginalt ved at en går inn gjennom vagina og livmor.

Kvinnen beholder eggstokkene, så eggløsning og hormonproduksjonen blir ikke endret. Kvinnen skrives vanligvis ut samme eller neste dag, og regnes som steril fra første dag etter operasjonen. Etter operasjonen er det vanlig å oppleve litt magesmerter, og de fleste har derfor behov for noen dager med sykemelding.

Steriliteten må regnes som permanent, og det er vanskelig å rekonstruere egglederne med ny operasjon senere. Dersom pasienten henvises til offentlig sykehus skal skjemaet «Begjæring om sterilisering» fylles ut av lege og pasient, og sendes inn sammen med henvisningen. Ved offentlige sykehus er det en egenandel på kroner per 1. Hvis steriliseringsinngrepet blir utført mens kvinnen er innlagt i sykehus for annen behandling eller årsak, for eksempel i forbindelse med fødsel, er det ikke anledning for sykehuset å kreve egenbetaling for inngrepet.

For kvinner som ikke tåler annen prevensjon eller dersom en graviditet vil utgjøre en fare for liv og helse, er det heller ingen egenbetaling. Pasienten kan også henvende seg direkte til private aktører som tilbyr sterilisering av kvinner.

I det private helsevesenet må en regne med at prisen er minst dobbelt så høy som i det offentlige, men en slipper ventetid. Sammenlignet med sterilisering av kvinner, er inngrepet hos menn langt mindre omfattende og de kommer seg derfor også raskere etterpå. I tillegg er inngrepet vesentlig billigere. Vasektomi fjerning av et stykke av sædlederne gjøres poliklinisk og vanligvis i lokalbedøvelse, og mannen kan reise hjem etter inngrepet. Mannen skal unngå ejakulasjon i en uke etter inngrepet.

Videre må mannen bruke kondom ved samleie inntil en har bekreftet sterilitet med en sædanalyse etter cirka 3 måneder. Det kan forsøkes å rekonstruere sædlederne med ny operasjon senere, men dette er ikke alltid vellykket.

Pasienten kan også henvende seg direkte til en av mange private aktører som tilbyr sterilisering av menn. I det private helsevesenet varierer prisene mellom cirka kroner, men en slipper ventetid. Gestagenpreparater er prevensjonsmidler som inneholder et av flere ulike typer gestagener, men ikke østrogen. P-stav og hormonspiral er langtidsvirkende og gir ingen mulighet for brukerfeil, som for eksempel det å glemme en pille.

En vanlig bivirkning er reduserte blødninger, og mange får amenoré, men andre før uregelmessige blødninger. P-stav er metoden med best beskyttelse mot graviditet av alle prevensjonsmidler. Gestagenpreparater inneholder gestagen, men ulike varianter av hormonet.

For oversikt, se  tabellen i innledningen av kapittel 1. Gestagenpreparater deles inn i lav-, middels- og høydoserte metoder. Samtlige metoder gjør slimet i cervix mindre gjennomtrengelig for sædceller og mikrober. En annen viktig effekt er hemming av ovulasjonen, men graden av ovulasjonshemming varierer derimot mellom de ulike preparatene. Hormonspiral og minipiller tilhører de lavdoserte metodene. Minipillen hemmer sjelden eggløsning.

Hormonspiralen hemmer eggløsning hos noen kvinner. Hovedprinsippet for virkningen er at de hindrer fertilisering, ved å gjøre slimproppen i cervix lite gjennomtrengelig for spermiene.

Hormonspiral har lokal frigjøring av gestagen i uteruskaviteten og skaper et lokalt miljø som inaktiverer egg- og sædceller, noe som hindrer befruktning. Til de middelsdoserte metodene regnes p-stav og gestagen p-piller.

Det eneste høydoserte gestagenpreparatet på markedet er p-sprøyte. De middels- og høydoserte metodene hindrer eggløsning. Gestagen har også den effekten at den påvirker endometriet livmorslimhinnen slik at den blir tynnere, og ikke har den sykliske variasjonen i tykkelse. Dette er forklaringen på at mange kvinner har amenoré ved bruk av gestagenpreparater. Et tynt endometrie er også mindre i stand til å ta imot et eventuelt befruktet egg, og det har vært spekulert i om dette kan være en faktor i den graviditetshindrende effekten av gestagenpreparater.

De ulike gestagenmetodene har svært ulik sikkerhet mot graviditet se tabell med Pearl Index i kapittel 1 , og dette har ingen sammenheng med om de er høy- eller lavdoserte. Mye av årsaken til varierende sikkerhet skyldes at flere av metodene gir ingen eller liten mulighet for brukerfeil p-stav, hormonspiral og p-sprøyte.

Hormonell prevensjon beskytter ikke mot seksuelt overførbare infeksjoner, men siden gestagenpreparater styrker slimproppen i cervix, reduseres risikoen for at cervikale infeksjoner som klamydia og gonoré skal spres til de øvre genitalia og gi salpingitt. Gestagenpreparater hindrer oppbygging av en normalt tykk livmorslimhinne og dermed blir mengden blod ved blødninger betydelig redusert hos de aller fleste brukerne.

Dette forbygger jernmangelanemi. Hos noen kvinner oppstår det etter en viss tid amenoré, noe som kan oppleves som en fordel hos mange. Kvinner som derimot ikke har fått informasjon om at amenoré kan være en bivirkning av prevensjonen, vil ofte oppleve engstelse og lure på om de kan ha blitt gravide. I tillegg til mindre mengde blødning, reduserer gestagenpreparatene plager med dysmenoré og gir mindre menstruasjonssmerter hos de aller fleste brukerne.

I tillegg vil de middels- og høy­doserte metodene fjerne ovulasjonssmerter. P-sprøyte har særlig god effekt på å redusere kraftige menstruasjonsblødninger og dysmenoré, og er også ofte brukt som behandling mot symptomer fra endometriose.

Flere studier har vist at gestagenpreparater ser ut til å gi en viss beskyttelse mot endometrie- og ovarialcancer. Det er viktig å skille mellom de hyppige, ufarlige, men ofte plagsomme bivirkningene og de alvorlige bivirkningene. For høydoserte gestagenpreparater p-sprøyte er det knyttet noe usikkerhet til om bruken kan gi økt risiko for alvorlige bivirkninger.

Høye doser av medroksyprogesteronacetat gestagenet i p-sprøyte vil gi lave nivåer av østrogen og HDL, noe som kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Dette er forklaringen på at listen over kontraindikasjoner er lengre for p-sprøyte enn for de øvrige gestagenpreparatene. Det er gjort få studier som ser på sammen­hengen mellom venøs tromboembolisme VTE og gestagenpreparater, men ut fra dagens kunnskap anser man at kvinner med VTE tidligere i livet, og kvinner med økt heriditær risiko for VTE, trygt kan bruke alle gestagenpreparater.

P-stav, hormonspiral og gestagenpiller har ikke vist å gi økt risiko for hjerte- og karsykdom. I tillegg har studier vist at p-stav har en god effekt på brukernes lipidprofil.

Fra enkeltstudier ser det ut til at p-sprøyte har en negativ effekt på brukernes lipidprofil, med redusert HDL. I tillegg mistenker en at bruk av p-sprøyte kan gi høyere blodsukker.

En metastudie konkluderte med at det ut fra dagens kunnskap ikke er noen sammenheng mellom p-sprøytebruk og økt risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag, men i konklusjonen oppfordret forfatterne allikevel til forsiktighet. På bakgrunn av dette har vi valgt å ikke anbefale p-sprøyte til kvinner som har mange risikofaktorer for hjerte- og karsykdom høy alder, røyking, overvekt, diabetes og hypertensjon. Kvinner som utvikler iskemisk hjerte- og karsykdom eller får hjerneslag, etter oppstart med et gestagenpreparat, skal seponere preparatet.

Det er ut fra dagens kunnskap ikke grunn til å mistenke at bruk av p-stav, hormonspiral eller gestagenpiller gir økt risiko for osteoporose eller benbrudd. For p-sprøyte er det derimot mer usikkert. Påvirkning av benmetabolismen fører til at p-sprøytebrukere får redusert bentetthet og benmineralisering sammenlignet med andre kvinner i samme alder.

Mest bekymret har man vært for kvinner under 18 år som starter på p-sprøyte, fordi disse unge kvinnene ikke ennå har oppnådd full bentetthet de fleste oppnår sin høyeste bentetthet rundt 25 års alder.

I tillegg ønsker en å være tilbakeholden med bruk av p-sprøyte hos kvinner like før eller under menopause, selv om slik bruk ikke har vist økt risiko for brudd eller osteoporose. I en studie sammenlignet en bentettheten hos kvinner som brukte p-sprøyte i lang tid opptil 15 år med kvinner som brukte kobberspiral.

Hos disse kvinnene ble forskjellen i bentetthet først signifikant etter års sammenhengende bruk. I en annen studie der kvinnene brukte p-sprøyte i 7 år, og kontrollgruppen kobberspiral, så en at tapet av benmasse var størst det første året, men deretter flatet ut.

En systematisk gjennomgang av tilgjengelige studier viser heldigvis at disse kvinnene får en kompensert og økt benmineralisering etter seponering av p-sprøyte, og at de etter cirka 2 år vil ha samme eller tilnærmet samme bentetthet som andre kvinner i samme alder. En har ikke klart å påvise at p-sprøytebruk gir økt risiko for brudd i den tiden kvinnene bruker p-sprøyte.

Bekymringen er at disse kvinnene likevel kan få økt risiko for brudd og osteoporose i eldre alder, men det finnes ingen tilgjengelige data som taler for eller mot denne teorien. Grunnen til dette er at ingen av kvinnene som brukte p-sprøyte i ung alder har rukket å bli gamle ennå, slik at en derfor per i dag ikke kan se på effekter hos eldre osteoporoseutsatte kvinner. På bakgrunn av det vi vet i dag, mener vi at en skal være tilbakeholden med å anbefale p-sprøyte til kvinner:.

Det er muligens en svak assosiasjon mellom bruk av p-sprøyte og brystkreft, men den reduseres etter at p-sprøyte seponeres. Den økte risikoen er sannsynligvis så liten at en ikke fraråder p-sprøytebruk til kvinner med økt arvelig risiko for brystkreft.

AnonymBruker   Posted November 5, Share this post Link to post Share on other sites. Fortsetter under Jeg ble trangere etter fødsel. Sleit med å få inn tampong også. Begynn med de små gule og øv deg litt Får du det enda ikke inn ville jeg hørt med legen. Får du til sex da? Create an account or sign in to comment You need to be a member in order to leave a comment Create an account Sign up for a new account in our community.

Register a new account. Sign in Already have an account?

❶Barseltiden|Du står her:|Rifter etter fødsel kan føre til voldsomme smerter|Ulike grader av rifter|De vanligste årsakene til smerter i underlivet | Ullevål kiropraktorklinikk|Rifter etter fødsel - Etter fødselen]

En tråd i ' Helse og velvære tattoo bergen priser startet av Lynna1926 Jun Babyverden Forum. Ikke medlem ennå? Foldedører maxbo deg nå!