Abdlscandinavia com - B.T. Nyheder | Læs nyhederne på marcus-design.eu

Jeg har aldri ønsket at media ikke skal skrive åpent og fritt om problemer knyttet til innvandring. Men skal det gjøres på en nyttig og informativ måte, må media samtidig være ansvarlige nok til å våge å se hele bildet. La meg gi noen eksempler. Når media oftere dekker kriminelle saker hvor ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert, så maler det er skeivt bilde av virkeligheten.

Når etnisk bakgrunn oppgis dobbelt så ofte når en person med innvandrerbakgrunn omtales i en sak med problemperspektiv sammenlignet med saker som har et ressursperspektiv , maler det et skeivt bilde av virkeligheten. Når folk med innvandrerbakgrunn oftest omtales i nyhetssaker om fotball og kriminalitet, eller ekstremisme, radikalisering og asylpolitikk, maler det et skeivt bilde av virkeligheten. Da jeg Men en slik respons er feig og unnvikende, fordi jeg har aldri sagt at vi skal snakke mindre om problemer.

Jeg har bare sagt at vi må snakke mer balansert om problemer. Ikke fortell oss mindre, fortell oss mer! Gi oss hele bildet! Likevel var mediefokuset i så stort på nettopp overfallsvoldtekter at politiet måtte gi ut en helt egen rapport knyttet til dette. Ja, i ble ordet «overfallsvoldtekt» brukt mer enn fire ganger mer enn det var nevnt i hvert av alle de tre foregående år.

Det maler et skeivt bilde av virkeligheten. Når nesten samtlige medier atpåtil blindt gjengir en påstand om at  «alle overfallsvoldtekter i Oslo ble begått av ikke-vestlige innvandrere» , selv om et minimum av kildekritikk hadde vist dem at  dette var feil , maler det er skeivt bilde av virkligheten.

Når avisene fyller forside etter forside om ransbølgen i Oslo , hvor til og med statsminister Erna Solberg gikk ut og manet innvandrerforeldre til å ta spesielt ansvar , mens sannheten er at det aldri var noen ransbølge , så maler det et skeivt bilde av virkeligheten. Når en britisk studie som gjennomgikk 43 millioner ord fra de 20 største britiske avisene for å se hvilke ord som ble mest brukt i sammenheng med innvandrere, viser at det var ordet «ulovlige», etterfulgt av ord som «flom» og «bølge», er det et problem.

Når en kanadisk studie undersøkte effekten av ordbruk som «snylter» og «lykkejeger» kontra «flyktning på jakt etter trygghet» i nyhetssaker om innvandrere, fant en tydelig kobling til graden av dehumaniserende begreper som ble brukt om innvandrere av leserne i etterkant, så er det et problem. Når en liten analyse av norske mediers omtale av «flyktningstrømmen» viste en overvekt av negative saker, så er også det et problem.

Og sånn kan vi fortsette. Ja, Stephansen, selvsagt skal vi ta debatten, og en åpen debatt er aldri farlig i seg selv. Men det forutsetter at man har en åpen debatt som omfatter alle data og alle sider av en sak, ikke en åpen debatt om kun et lite fragment av hele problemet. En fullstendig ubalansert og sneversynt debatt blir ikke mer åpen om man fyller avissider om en flik av hele bildet. Tvert i mot blir den mer lukket. Det er når man bygger opp under falske premisser med et selektivt utvalg data og feilaktig kaller det for «åpen debatt», at det er farlig.

Det er når man våger påstå at en klar overvekt av negative vinklinger og mistenkeliggjøring av en befolkningsgruppe er en «åpent debatt», at det blir farlig. Det er nok som redaktør Fritjov Nygaard i avisen Lindesnes uttalte til Journalisten etter at resultatene fra den norske analysen ble presentert i sommer:.

Når målet om å skape debatt og fiske sidevisninger blir viktigere enn en balansert fremstilling av virkeligheten, er vi over i det jeg mener er farlig.

Det er forståelig at Stephansen ønsket å gå ut og korrigere det noe misvisende bildet jeg hadde gitt av Nettavisens kommende konferanse. Men jeg skulle likevel ønske jeg hadde sett noe vilje til å snakke om det som var bloggpostens budskap, nemlig at vi er nødt til å se et større bilde om vi skal diskutere innvandring, islam, kriminalitet og ytringsklima.

En av konferansens talere, Jon Hustad, skrev for et drøyt år siden, da debatten om flyktningsstrømmen raste på sitt verste, følgende :. I åra framover vert det mindre forsamlingsfridom i Noreg, mindre ytringsfridom i Noreg, mindre demokrati i Noreg, og mindre integrering i Noreg. Hans spådom var altså at mer innvandring gir mindre ytringsfrihet. Skal jeg ta på meg min noe nedstøvede spåmannshatt, så tør jeg vel vedde på at nettopp disse «lettkrenkede muslimene» likevel kommer til å bli et tema på konferansen, selv om de ikke skriver det i programmet to måneder i forkant.

På den annen side kan det hende at min forrige bloggpost kanskje bidrar til at noen tar ansvar for å dra den forskningen som setter ytringsfrihetsinnskrenkende holdninger inn i en litt større kontekst. Jeg kommer nok likevel ikke til å betale deltakeravgiften på kroner for å sjekke om spådommen min slår til. Nettavisen arrangerer i februar en konferanse om «Islam og ytringsfrihet».

Konferansen skal ledes av Kjetil Rolness. En slik konferanse fremstilles som viktig, men i praksis medfører den bare til at det fiktive premisset som det Rolness kaller «vårt viktigste stridstema» bare forsterkes. Det er uheldig, og det er farlig. Premisset synes nemlig å være at islam har et stort problem med ytringsfrihet. Islam er derfor en fare for vårt sekulære samfunn som er bygget på pillarer om den uinnskrenkede rett til å ytre seg, noe nordmenn flest er enige i.

Norske nordmenn fra Norge, eller vestlig befolkning for øvrig, enten det er europeere eller amerikanere, ønsker stort sett full ytringsfrihet.

Vi er ikke begrenset av den religiøse tvang slik som disse muslimene er, og det må vi våge å diskutere. Vi er ikke så hårsåre, og tåler at vår tro og våre meninger utfordres i den offentlige debatt. Ja, det er lite tvil om at religion kan legge bånd på ytringer.

Religion kan også bidra til ekstreme reaksjoner når religiøse føler seg alvorlig krenket av andres ytringer. Det har vi sett tragiske eksempler på gjennom brutale terrorangrep de siste årene. Men er en debatt om ytringsfrihet likevel egentlig et spørsmål om religion? Er det virkelig islam og muslimer som er det sentrale problemet her? Det er et interessant spørsmål, og i debatten om islam og ytringsfrihet har jeg til gode å se noen drøfte ikke-muslimers forhold til ytringsfrihet.

For skal vi først snakke om ytringsfrihet i konteksten av en spesifikk og snever gruppe nordmenn, bør vi også se på den andre siden; hva nordmenn flest egentlig mener. I min bok «Håndbok i krisemaksimering» skriver jeg om dette i et kapittel jeg kaller «Skylapper».

Det er nemlig ikke slik at debatten om ytringsfrihet nesten alltid burde handle om islam alene. Når vi glemmer å ta et steg tilbake og se hva folk flest mener, ender vi opp med å fokusere så snevert at vi ikke er i stand til å adressere det egentlige problemet. La meg ta et par eksempler på hvordan debatten gjerne «frames». På nyåret skrev Nina Hjerpset-Østlie i Human Rights Service en kronikk i Aftenposten hvor hun siterte leder for Islamsk råd, Methab Afsar, som etter Charlie Hebdo-massakren, som kostet 12 menneskeliv og skadet mange flere, uttalte følgende om ytringsfrihet:.

Men med ytringsfrihet følger også ytringsansvar. Muslimer går ikke rundt og snakker nedlatende og krenkende om Jesus, Moses eller andre, og det skal vi aldri gjøre.

Men vi krever da også at folk viser respekt for muslimenes profet, ved ikke å tegne ham som et dyr. Hun viste også til at styrelederen i Det muslimske samfunnet i Trondheim etterlyste strengere regler for hva media kan publisere, og nevner flere eksempler på at europeiske land har innført begrensninger på ytringsfriheten — visstnok etter press fra muslimer.

Tilsvarende fikk forstander ved det Det islamske forbundet, Basim Ghozlan, mye kritikk da han i et portrettintervju i Dagens Næringsliv 5. I en statusoppdatering på Facebook utdyper Ghozlan dette ved å skrive at uttalelsen kom som et svar på spørsmålet om han kunne leve som en god muslim i Norge, og han skriver i sin redegjørelse at «jeg sjelden finner det vanskelig å være lovlydig borger og samtidig være en god praktiserende troende muslim».

Ghozlan møtte samfunnsdebattant og forfatter Espen Goffeng til debatt i NRK Dagsnytt Atten tre dager senere, og her ga Goffeng to eksempler på verdier som han mente islam var i strid med norsk kultur på. Det første var nettopp ytringsfrihet , da spesielt med fokus på om det skulle være lov å kritisere og latterliggjøre religion.

Goffengs underliggende premiss var altså at i norsk kultur er dette en selvfølge. At norske ikke-muslimer i all hovedsak er enige om at en slik vid ytringsfrihet er et gode, mens muslimer ser ut til å være mindre aksepterende for at slik religionskritikk skal aksepteres. Det skulle man kanskje tro, og jeg er selv fullstendig for en ytringsfrihet hvor også religionskritikk må være lov.

Goffeng sin kritikk er betimelig, fordi kritikk av folks livssyn og tro må ikke bare være akseptert, men også absolutt nødvendig i et opplyst samfunn. Overtro av denne sort må utfordres, kritiseres og, om det gjøres på riktig måte, også kunne harseleres med. Likevel er ikke dette en holdning som det norske folk er unisont enige i, og å trekke et verdiskille mellom muslimer og «oss andre», slik det så alt for ofte gjøres i samfunnsdebatten, blir derfor kunstig.

Mens mange nordmenn stiller seg uforstående til at mange muslimer påstås å reagere svært negativt på karikaturer av Profeten eller kritikk av religionen for øvrig, er vi kanskje ikke så mye mer tolerante selv. En undersøkelse utført av TNS Gallup på oppdrag for Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste NSD i viste at hele åtte av ti nordmenn ønsket å innskrenke ytringsfriheten. Bare 20 prosent svarte at de syntes det var greit for grupperinger av nazister, rasister og fundamentalistiske muslimer å holde offentlige møter.

En av fire ønsket også for øvrig å forby kommunister å samles på samme vis. Bare én av fem nordmenn ønsket å tillate at folk som vil avsette regjeringen med makt skulle få lov til å gi uttrykk for dette, og kanskje mest skremmende svarte én av fire at «personer med ytterliggående meninger ikke bør få utgi bøker for å uttrykke sitt syn». Et overveldende flertall vil altså begrense folks ytringer hvis de kan oppfattes som «krenkende», rasistiske eller oppfattes som politisk revolusjonært.

Merk at dette ikke gjaldt trusler eller verbale angrep mot enkeltpersoner, men ekstreme politiske eller religiøse ytringer offentlig frontet av en gruppe som del av et møte eller demonstrasjon. Det kan da være nyttig å minne på at andel av den norske befolkning som er muslimer ligger et sted mellom to og fire prosent.

Når 80 prosent av de spurte ønsker å begrense folks rett til å krenke gjennom ytringer, er ikke dette først og fremst et «muslimproblem». Det er et samfunnsproblem. I USA viste en undersøkelse utført av PEW Research Center i at hele fire av ti unge i alderen 18 til 34 år mente myndighetene burde kunne forby ytringer som kan oppleves som krenkende av minoriteter.

Av alle amerikanere, uansett alder, mente 28 prosent det samme. Men det blir enda verre hvis vi ser til Europa. Undersøkelsen viste at hele 49 prosent av innbyggere i EU-land ønsker å forby ytringer som kan oppleves som krenkende av minoriteter.

Ytringsfriheten står altså sterkere hos det amerikanske folk enn hos europeere, og det er foruroligende at halvparten av EU-borgere ønsker å innskrenke ytringsfriheten på denne måten. Dette står altså i strid med problematiseringen fra Human Rights Service og andre aktører om at det primært er muslimer som har et problem med ytringsfriheten. Ja, kanskje er prosentandelen muslimer som vil innskrenke ytringerfriheten høyere enn hos ikke-muslimer, men i EU-land var det i bare 3,8 prosent muslimer , så det er åpenbart at å gjøre dette primært til en debatt om islam bare er atter et eksempel på at vi skaper kunstige skillelinjer som legger grunnlaget for polarisering og splid.

I dagens verden ser vi dessverre at ytringsfriheten utfordres fra flere hold. Myndighetene vil straffe tanker og fantasier. Massiv overvåking gjør folk redde for å uttale seg fritt. Religiøst raseri skremmer folk og medier fra å si og publisere det de kanskje ønsker og burde. En viss påtroppende president truer media med sanksjoner om de skriver ting han ikke er komfortabel med.

Det er viktig med en debatt om ytringsfrihet, men hvis vi velger å fokusere på to-tre prosent av befolkningen heller enn folk flest, vil vi bomme massivt i jakten på gode og effektive tiltak. Det undrer meg derfor at Nettavisen velger å atter en gang gjøre muslimer til den truende part i kampen for ytringsfrihet.

Og ja, religiøse fundamentaliser og ekstremister er et problem for samfunnet når de reagerer voldelig på ytringer, men da burde debatten handle om det, ikke om ytringsfrihet og samfunnsdebatt knyttet opp mot islam spesielt. Når de viktigste navnene som deltar har en overvekt av profilerte islamkritikere, ser vi hvor dette bærer hen. Et slikt snevert religionsfokus leder oss på ville veier. Ikke bare hindrer det oss fra å skape et bedre samfunn fordi fokuset er malplasset, men det bidrar også aktivt til å stigmatisere og skape kunstige skiller som ødelegger samfunnet.

Atter en gang ser vi dessverre hvordan innvandrerbefolkningen pekes ut som skyldige for at vi andre skal kunne definere oss selv ut av problemgruppen. Det er beleilig og deilig å være skyldfri, men en konferanse hvor temaet atter en gang er «dem mot oss» vil ikke løse noen problemer knyttet til ytringsfrihet. Se bildet i full størrelse her. Det nærmer seg jul, og jeg vet du er på desperat jakt etter julegaven som har det lille ekstra. Vel, her er løsningen. Hvis du kjøper en av mine bøker, den smårykende nestenferske «Håndbok i krisemaksimering» , eller min forrige bok, «Placebodefekten» , slår du tre fluer i ett smekk!

Og nei, med punkt 3 tenker jeg ikke på meg selv, men alle de mennesker i krig og nød som trenger vår hjelp og støtte. Om du kjøper bøkene mine i julegave gir jeg nemlig hele fortjenesten min til Leger uten grenser!

Du kan bestille dem ved å sende en e-post til gunnar tjomlid. I så fall kommer et forsendelsesgebyr på kr 70,- i tillegg. Postens frist for å sende pakker som skal nå frem til jul er Ønsker du bok overlevert personlig i Oslo, er siste mulighet Betalingsinformasjon får du per mail etter bestilling.

I dag er TV2 ute med en artikkel hvor de hevder at:. Svenske forskere har funnet ut at det er en sammenheng mellom inntak av lettbrus og diabetes type 2. Jasså, har de egentlig det? Det er mye å ta tak i her, men la meg se litt nærmere på noen av problemene med denne rapporteringen og ikke minst studien artikkelen omtaler. Studien viser nemlig at to glass 4 dl med lettbrus daglig har 2,4 ganger så stor sjanse for å utvikle diabetes type 2, i forhold til andre.

Studien viser at det ikke er noen forskjell på om brusen inneholder sukker eller søtstoff, som mange tror. Når man skal vurdere slik forskning er det alltid nyttig og viktig å bla seg nedover til diskusjonsdelen mot slutten av artikkelen. Her finner man forskernes drøfting av resultatene, ofte satt inn i en kontekst av resultater fra tidligere forskning, og forsøk på å tolke resultatene og peke ut retningen for fremtidig forskning.

I en god forskningsartikkel bør forfatterne være selvkritiske og belyse svakheter i sin egen studie. I diskusjonsdelen av denne nye studien gjør forfatterne heldigvis det, og det kanskje viktigste å merke seg er følgende min utheving :. Alternatively, one could speculate that consumers of artificially sweetened beverages may have swapped from sugar-sweetened beverages to prevent further weight gain. In that case, we may actually be assessing diabetes risk related to previous high consumption of sugar-sweetened beverages.

In line with this explanation, we found the highest BMI, both at present and age 20, in the group reporting high intakes of artificially sweetened beverages. Dette er en gjenganger. Studier som mener å finne en sammenheng mellom inntak av lettbrus og vektøkning, baserer seg som regel på selvrapportering. Det man da ofte ser er at overvektige drikker mye lettbrus.

Betyr det at «lettbrus gjør folk overvektige»? Kanskje, men en mer sannsynlig forklaring er at allerede overvektige mennesker drikker lettbrus i håp om å redusere sitt kaloriinntak.

Ofte har disse drukket mye sukkerholdig brus tidligere, noe som har bidratt til vektøkning, og så har de i nyere tid byttet til lettbrus som et grep for å motarbeide dette. Eller de har drukket lettbrus lenge, men bruker det som et «plaster på samvittigheten» fordi de generelt sett spiser for mye ellers. Fenomenet med å bestille en stor Whopper Cheese-meny på Burger King, og be om lettbrus for å liksom døye litt på den dårlige samvittigheten og lure seg selv til å tro at man gjør sunne valg, er velkjent for mange av oss.

Dessverre er ikke lettbrus noen magisk pille mot overvekt. Den er bare en liten brikke i det totale kostholdet og energiregnskapet. Får man i seg for mange kalorier via annen mat og drikke, går man ikke ned i vekt av å drikke lettbrus — naturlig nok. Men om man fjerner kalorier fra sukkerholdig drikke ved å bytte til lettbrus, og kostholdet for øvrig er som før, vil man innta færre kalorier totalt.

Det vil være en medvirkende årsak til vektnedgang hvis kaloriregnskapet totalt sett er «negativt». Det forskerne av denne nye studien altså påpeker er at de som drakk mest lettbrus også var de som hadde høyest BMI, altså var mest overvektige. Den forhøyede risikoen for diabetes kan altså være konsekvensene av et tidligere høyt inntak av sukkerholdig brus med tilhørende overvekt, ikke en konsekvens av at de senere har byttet til lettbrus.

Forskerne utdyper dette videre når de skriver de ikke kan utelukke at usunn livsstil kan være årsaken til den forhøyede risikoen for diabetes:. Another explanation for our findings could be that high intake of sweetened beverages simply is a marker of an overall poor lifestyle leading onto the trajectory toward diabetes onset.

We did observe that high consumers had an unhealthier lifestyle in general, and the highest BMI, both currently and at age 20, and the greatest weight gain since age The excess risk in high consumers did persist after adjustment for a wide range of dietary and lifestyle factors including BMI, but we cannot rule out residual confounding due to unmeasured or imprecisely measured factors, such as BMI, energy intake or socio-demographic factors, as an explanation for our results. De fant nemlig at de som drakk mest lettbrus også var de som hadde en mest usunn livsstil generelt, og at selv om de forsøkte å korrigere for dette i analysene sine, kan de ikke utelukke at det fortsatt er variabler her som påvirker resultatene deres.

BMI er heller ingen robust indikator for faktorer som påvirker risiko for diabetes. In line with previous studies on type 2 diabetes, the observed positive association remained after adjustment for BMI, possibly suggesting a direct adverse effect of sweetened beverage intake on glucose homeostasis.

However, it could be that the BMI does not fully indicate the level of visceral fat, which is a predictor of type 2 diabetes. Et annet stort problem med slike studier er «recall bias», altså hukommelsesskjevhet. Dette har jeg skrevet mye om knyttet til mobilstråling og studier som mener å finne en sammenheng mellom hjernekreft og mobilbruk. I et debattinnlegg på Dagbladet.

Når han hevder å ha funnet en sammenheng mellom mobilbruk og hjernekreft, ja, til og med at kreftsvulstene oftere sitter på den siden av hodet hvor vedkommende normalt holder mobilen, så er disse basert på selvrapportering. De som er spurt i undersøkelsene har altså selv fortalt hvor mye de brukte mobiltelefon i de aktuelle årene, og hvilken side av hodet de normalt holdt den.

Men husker du hvor mye du brukte mobilen din i perioden ? Jeg tviler på det. På den annen side, om du har fått hjernekreft og en forsker antyder at det kan skyldes mobilen, vil du mer sannsynlig huske at du brukte mobilen din oftere og lengre enn det du egentlig gjorde. Det ville jo kanskje forklare den ellers uforklarlige sykdommen du var så uheldig å bli rammet av.

Det samme gjelder nok for denne lettbrus-studien. Vi vet at folks selvrapportering av kosthold er svært upålitelig , i blant så mye som 80 prosent! Overvektige har altså en tendens til å underrapportere sitt kaloriinntak ganske kraftig. Og det er lett å mistenke at de som i denne studien er overvektige, og dermed har høyest risiko for diabetes type 2, også har underrapportert sitt inntak av sukkerholdig brus, og forsøker å lappe på samvittigheten sin ved å rapportere høyere inntak av lettbrus.

Det gir jo en følelse av å ha levd litt sunnere enn man kanskje egentlig har gjort. I studien inkluderte forskerne personer med LADA latent autoimmun diabetes hos voksne , personer med en diabetes type 2-diagnose «livsstilsdiabetes» og tilfeldige deltakere fra befolkingen for øvrig. De uten diabetes ble bedt om å beskrive sitt kosthold for ett år siden, mens de med diabetes ble fortalt at de skulle rapportere om sitt kosthold før de fikk diagnosen. Og, vel, hvor pålitelig kan det være?

Jeg husker knapt hva jeg spiste i går, og om noen skulle ha meg til å beskrive mitt kosthold fra et år eller fem siden, ville jeg feile miserabelt.

Dette føyer seg inn i rekken av tilsvarende studier som ofte finner en sammenheng mellom lettbrus og fedme når man baserer det på hukommelse og selvrapportering, men hvor man finner det motsatte når det gjennomføres kontrollerte studier hvor forskerne selv har full oversikt over kostholdet og følger deltakerne fremover i tid.

Forskerne spekulerer også i om lettbrus påvirker insulinproduksjonen og dermed fører til «søtjag» og økt sultfølelse, men dette har de heller ikke vitenskapelig dekning for. Studier som har undersøkt dette finner at lettbrus ikke påvirker insulinnivåene eller fører til mer matlyst. One could also speculate that the high consumption of sweetened beverages reported by patients reflects greater thirst in the period preceding diagnosis due to hyperglycemia.

This is difficult to assess, but we noted that these patients did not report excess intake of water. Jeg drikker selv mest Cola Zero, og veldig sjelden vann jada, jeg vet det er toskete. Om jeg led av økt tørst fordi jeg var i ferd med å utvikle diabetes, ville det primært ha gjenspeilet seg i økt inntak av nettopp lettbrus, ikke av vann.

Forskernes forsøk på å avfeie denne svakheten kjøper jeg derfor ikke helt. Further, artificial sweeteners have also been hypothesized to have adverse effects on abdominal fat and gut microbiota, which may induce glucose intolerance.

Hva gjelder «gut microbiota», altså bakteriefloraen i tarmen, viser de til den mye omtalte studien publisert i Nature i som fant at svært høye doser av enkelte kunstige søtningsstoffer kunne påvirke bakteriene i tarmene hos forsøksmus.

Men effekten gjaldt der doser mye høyere enn det vi mennesker får i oss via kostholdet, noe både Erik Arnesen og Vegard Lysne påpekte da Tidsskrift for Den norske legeforening omtalte studien. Søtningsstoffet de fant en slik effekt av var for øvrig sakkarin , et stoff som knapt brukes i lettbrus lengre, og derfor neppe er relevant i denne sammenhengen.

Min nye bok «Håndbok i krisemaksimering» er nå ute i butikkene, og et av kapitlene i boken handler om «Problemet med enkeltstudier». Her forklarer jeg hvordan og hvorfor forskning er en prosess , og hvorfor medias rapportering av oppsiktsvekkende, innledende enkeltstudier, studier som oftere viser seg å være feil enn riktige når senere forskning gjøres, medfører at det de rapporterer som regel er det motsatte av sannheten.

Det er alltid viktig å se nye forskningsresultater i lys av tidligere forskning, og ikke minst i lys av bedre forskning. Resultater fra enkeltstudier kan sprike i alle retninger, og derfor er det så viktig å se på større litteraturgjennomganger og metaanalyser for å finne ut hva som mest sannsynlig er riktig.

Det er også viktig å være klar over at kvaliteten på studier varierer, og når det gjelder kosthold er randomiserte, kontrollerte studier betydelig mer troverdige enn studier basert på selvrapportering i befolkningen. Sistnevnte studiedesign kan aldri si noe sikkert om årsaksforhold, altså kausalitet, kun om årsakssammenhenger, altså korrelasjoner. Dermed kan man si at dataene viser en sammenheng mellom A og B, men ikke om A fører til B eller motsatt.

Det er altså flere problemer med en studie som baserer seg på egenrapportering og analyser gjort ved å «se på fortiden». En vesentlig mer rigid metode er å analysere effekten av ulikt kosthold på grupper man setter på ulike dietter og følger fremover i tid. Når man summerer og analyserer resultatene fra slike studier, finner man at lettbrus gir vektnedgang , noe en stor metaanalyse fra viste min utheving :. The current meta-analysis provides a rigorous evaluation of the scientific evidence on LCSs [«kunstige søtstoffer»] and body weight and composition.

Findings from observational studies showed no association between LCS intake and body weight or fat mass and a small positive association with BMI; however, data from RCTs, which provide the highest quality of evidence for examining the potentially causal effects of LCS intake, indicate that substituting LCS options for their regular-calorie versions results in a modest weight loss and may be a useful dietary tool to improve compliance with weight loss or weight maintenance plans.

Den beste forskning vi har på området så langt tyder på at lettbrus ikke stimulerer apetitten, at den ikke påvirker insulinnivåer, at den ikke påvirker risiko for diabetes, og at den ikke fører til vektøkning. På den annen side vet vi med stor sikkerhet at sukkerholdig brus fører til både vektøkning og økt risiko for diabetes.

I motsetning til det TV2 skriver i sin ingress har ikke svenske forskere funnet en sammenheng mellom inntak av lettbrus spesifikt og diabetes type 2. Valget mellom lettbrus og sukkerholdig brus påvirkes derfor ikke av denne nye studien.

Drikker du mye brus, er det kunstig søtede alternativet fortsatt det beste valget om vekt og helse står i fokus. Etter at NRK Folkeopplysningen rettet fokus på narkotikapolitikk og spesielt hva forskningen sier om risiko ved bruk av cannabis, tenkte jeg det kunen være nyttig å samle en liten oversikt over det jeg har skrevet om dette i løpet av de siste årene.

Selv er jeg ingen tilhenger av narkotiske stoffer. Jeg har aldri vært ruset på illegale stoffer, og drikker svært sjelden alkohol. Likevel opplever jeg at dagens narkotikapolitikk ikke er veldig rasjonell eller evidensbasert, og støtter kampen for å endre denne i retning av mer legalisering og dermed også mer kontroll og regulering. Kanskje noen lesere finner nyttig stoff i disse bloggpostene, skrevet over en periode på rundt ti år.

Here goes:. Kan du slutte å fremstille menn som så lettkrenkede? Kan du slutte med den sutringen din? Kan du rope mindre og lytte litt mer? Ikkeallemenn er så lettkrenkede og sarte som deg. Her er greia: Du vet, når en kvinne, ti kvinner, hundre kvinner står frem i media og forteller om sine opplevelser med menn, om tafsing, tilrop, forskjellsbehandling, seksuell trakassering og voldtekt, så blir jeg glad. Det vil si, det gjør meg ulidelig trist å høre om deres opplevelser, men det gjør meg glad at de forteller meg om verden fra sitt perspektiv.

Fordi det gjør at jeg kan lære og bli bedre. Det gjør at jeg kan forstå mer om hvordan tilsynelatende uskyldige handlinger i mitt perspektiv kan oppleves som skremmende eller ubehagelig fra noen andres perspektiv. Når så godt som samtlige av mine venninner forteller at de siden de var barn har opplevd at menn seksualiserer dem, klår på dem, frarøver dem sitt intellekt og likeverd ved å se på dem først og fremst som et potensielt knull, eller i det minste som en seksuell bekreftelse, så gjør det meg glad.

Ikke for fordi jeg liker det jeg hører, men fordi det er et speil jeg som mann trenger for å kunne se meg selv. Ja, når en skremmende stor andel av mine nære venninner forteller meg at de selv har opplevd voldtekt, alt fra brutale, voldelige angrep til påtvunget fyllesex eller å bli penetrert i søvne, så gjør det meg glad.

Ikke der og da, ikke når de forteller meg om sine opplevelser, ikke fordi jeg unner dem de vonde opplevelsene, selvsagt ikke. Men i ettertid, når jeg kan bruke denne innsikten til noe nyttig, til å lære og forstå mer om andres liv, til å skjønne mer om hvordan sånt påvirker kvinners forhold til menn, da blir jeg glad. Det er så mye jeg selv har sagt, det er så mye jeg har gjort, det er så mye jeg har skrevet, som jeg ikke forstod var dumt den gang da.

Og jeg tror ikke jeg er verre enn noen andre. Jeg tror ikke jeg er annerledes. Jeg tror jeg er ganske gjennomsnittlig på det området. Jeg tror jeg er som menn flest. Og det er nettopp det som skremmer meg aller mest. Det betyr ikke at jeg alltid er enig med det jeg hører. Det hender at jeg også hører historier hvor jeg også tenker at herregud, det der var da ingenting.

Såpass må du tåle. Slutt å skap deg. Ikke vær et offer! Flørting er lov. Seksuelle tilnærmelser er lov — gitt riktig tid, sted og relasjon. Vi har lov til å være kåte, og vi skal kunne begjære hverandre. Men i blant oppdager jeg at jeg tok feil i min vurdering av det jeg ble fortalt. At min instinktive reaksjon som mann var skivebom.

Fordi jeg hadde ikke gått i hennes sko. Jeg hadde ikke levd i hennes verden. Derfor tar det tid for meg å forstå, helt til jeg våger å senke Y-kromosomskjoldet og bare lytte. Akkurat som jeg ikke fullt ut kan forstå hvordan hverdagsrasismen oppleves for nordmenn med mer melanin enn oss etniske nordboere.

Eller hvordan hverdagstrakassering oppleves for homofile og transpersoner. Jeg har aldri kunne se verden gjennom deres øyne, og derfor er disse problemene stort sett usynlige for meg — med mindre jeg velger å lytte fordomsfritt og aksepterende. Norge i er et likestilt, inkluderende, ikke-rasistisk og homovennlig land. Og likevel lider så mange, hver dag, fordi vi ikke ennå har hørt og lyttet nok. De færreste av oss er voldtektsforbrytere.

Det er vi enige om. Men dette handler om noe mer. Om et samfunn, en verden som skader kvinner. Hver dag. Mange kvinner, ja kanskje de fleste, takler det helt fint. Det er jo bare sånn det er. Det er blitt en vane. Ingen psykologiske arr eller traumer. Men det påvirker oss alle likevel. Det gjennomsyrer vårt samfunn, fra valg av protagonister i film til spørsmål om barnepass rettet mot kvinnelige ledere.

Fra kvinners trygghet på festivaler til russejenters trygghet på russetreff. Fra magasinforsider til kronikker i Dagbladet. Ja, du vet de kronikkene hvor kvinner mistenkeliggjøres, infantiliseres og harseleres med fordi de står frem og forteller om sine opplevelser.

Selv om de fleste kvinner tåler det, så er det likevel ikke greit. Det fjerner ikke problemet. Og det er ikke slik at vi hører for mye om disse problemene. Det er ikke slik at det er nok nå, at det er synd på menn som må høre hvor grusomme vi er. At det er urettferdig fordi ikkeallemenn.

Det er ikke slik at vi har tatt poenget, og at erfaringene som deles tilhører fortiden. Nei, problemet er fortsatt at vi ikke hører nok om det. At ikke flere kvinner og menn står frem med sine opplevelser. At de få som faktisk gjør det må tåle å møte en kronikk eller Facebookpost fra Kjetil Rolness og andre som føler et behov for å fortelle verden hvor krenket de er over at noen våger påpeke det som er et omfattende mannsproblem i samfunnet. Det gjelder jo ikke oss. Det gjelder bare de andre.

Mye av hinderet fra å kunne ha en konstruktiv debatt om dette er at vi alltid velger å se på ytterpunktene, der hvor vi ikke selv er. Når vi diskuterer rus blir ofte debatten banalisert til å omhandle rusmisbrukere versus alle oss andre. Det er misbrukerne som er problemet. Som har problemet. På den måten kan alle vi andre som drikker alkohol definere oss selv bort fra problemet.

Men det er et selvbedrag. Fordi selv om misbrukerne, alkoholikerne, de med de største problemene, er få, er det majoriteten, de som drikker moderat, du og jeg, som står for det meste av vold og helseproblemer i samfunnet. Slik er det også med seksuelle overgrep. Det handler ikke kun om voldtekt. Om ytterpunktet. De som voldtar eller er blitt voldtatt utgjør en relativt sett liten gruppe, i den grad én av ti er lite.

Det er alle oss andre, majoriteten, du og jeg, vi som bare seksualiserer kvinner moderat, direkte eller indirekte, bevisst eller ubevisst, som er det største problemet. Vi kommer aldri til å bli perfekte. Det er heller ikke noe mål. Til det er det for mange gråsoner og udefinerbare variabler. Men summen av alle menns små feiltramp blir likevel så problematisk at vi i det minste må strebe etter å bevisstgjøre oss selv og andre.

Hele tiden. Seksuell trakassering av kvinner er et enormt problem. Blant venner. I forhold. På arbeidsplassen. På byen. I taxi. På gata. I kommentarfelt. På Twitter. På Facebook. Det er en realitet vi alle trenger å ta til oss. Først når vi vedkjenner oss dette, kan vi endre atferd, lære våre egne barn opp til å bli bedre enn oss, undervise elever om grenser, holdninger og lover, og skape et tryggere og mer likestilt samfunn for alle.

Dette er bare min opplevelse. Dette er min lærdom. Ingen statistikker eller studier, fordi jeg vet du har lest dem før, Kjetil. Dette er bare hva jeg har hørt og sett. Og selv om det ikke er noe hyggelig å vedkjenne seg at man er en del av problemet, så forsøker jeg å gjøre nettopp det.

Jeg prøver å ta det som en fuckings mann. Eller som en kvinne, fordi om det er noen som gjennom århundrer har måtte vise baller i et samfunn dominert av menn, er det nettopp kvinner. Kanskje det er på tide at du gror et par baller selv, Rolness, fordi makan til sutring og krenkelseshysteri har jeg sjelden sett før. Det å lytte til kvinner er ikke så vanskelig. Og det er lærerikt. Du burde prøve det selv en gang.

Politiinspektør i Sør-Vest politidistrikt, Thomas Utne Pettersen, mottar i dag hyllester etter å ha skrevet et innlegg i Haugesunds avis , senere også gjengitt hos Nettavisen. Det er flere problemer med hans utspill, men det første som slår meg er hvor uprofesjonelt det er for en høytstående representant for politiet med en slik ensidig, subjektiv, kildeløs og surrete tekst som bygger opp under fremmedfrykt.

Det holder jeg med ham i. Pettersen starter med å beskrive en vanlig arbeidsuke. Her peker han på alle sakene i løpet av en uke hvor personer med opphav fra andre land er involvert. Selv om han i utgangspunktet skriver om flyktninger og asylsøkere , er eksemplene fra hans arbeidsuke mer diffuse. På mandagen er det visst tre ikke så vise menn fra Midtøsten i arresten på grunn av narkotikalovbrudd. En av disse har ulovlig opphold i Norge. En har blitt norsk statsborger, mens den tredje vet vi ikke noe om.

Så én av tre er altså flyktning og relevant for saken. Svak start, Pettersen. På tirsdagen får vi høre om to nye narkotikalovbrudd, igjen med utlendinger som vi ikke vet hvorfor er i Norge.

Norsk statsborgerskap har de i hvert fall ikke. Onsdagen er visst en rolig dag for Pettersen. Eller kanskje han bare ikke fant det verdt å nevne de personer i arresten som ikke hadde utenlandsk opphav. Kanskje var det femten? Vi aner ikke. På torsdag blir tre personer innbrakt i arresten for knivstikking. To av dem er utlendinger. Som betyr hva? Er de svensker? Vi vet ikke. Lengdegrad 2h 46 min Piksler. Adult Babies Stream. Regissert av Eleonore Lucius.

Skrevet av Ja Raber. Produsert av Annapurna Studios. Distribuert av Image Entertainment. Adult Babies hadde avduket i Nice Related Posts. Disqus Comments. Popular Posts. Se Mulan Med Norsk Tale. Mulan Periode 2h 35 min Piksler.

Se Poms Med Norsk Tale. Poms Varighet 1t 50 min System.

Du er nu logget ind på bt. Vi har sendt dig en bekræftelse til. Fejl Kombinationen af e-mail og password er forkert. Husk mig. Log ind. Glemt adgangskode × Close. Send Vi har nu sendt dig en e-mail med instruktioner om, hvordan du ændrer din adgangskode. Gå tilbage til log ind. Brug for hjælp? Kontakt Kunceservice på 33 75 36 Skift adgangskode × Close. Log ud. Opret profil Indtast din e-mail samt en valgfri adgangskode på min. En brugerprofil er allerede oprettet hos Berlingske Media, med den e-mail du har indtastet.

Log ind eller klik her for at nulstille din adgangskode. Der er opstået en teknisk fejl. Prøv igen senere. E-mail E-mailadressen er ikke gyldig. Fortsæt Fortsæt Fortsæt. Din profil er oprettet. E-avis Nyhedsbrev. Hver 4. Ved du noget? Tip B. DR-vært om kendt kæreste: Jeg ramte rigtigt. Vermund nægter. Her kan du udleve drømmen. Chok: Pludselig mødte jeg min vens morder.

USA: Danmark fremhæves. Kæmper for overlevelse. Direktør med opråb: De sniger sig ind. Storklubber jagter Brøndby-juvel. Bedste ven: Han solgte hende. Tv-kendis dybt ulykkelig.

Drama ved tysk boligblok. Voldsom scene. Lå død i årevis - Familiemedlem hævede pension. Tip os her. Danmarkskendt familie sælger. Ekstremt tilfælde: Pige græder blod. Blodigt drama på åben gade. Nu er det slut. Alle vidste det foregik. Journalist frifundet. Top industry topics by social Engagement Top Industry Topics by Social Engagement Topics that this site and its competitors published articles on that were mentioned in public Twitter or Reddit posts.

Comparison metrics Comparison Metrics These metrics show how this site compares to its competitors. Comparison Metrics These metrics show how this site compares to its competitors. Search Traffic The percentage of organic search referrals to this site. Search Traffic Competitor Average The average search traffic percentage for this site's competitors. Bounce rate Percentage of visits to the site that consist of a single pageview. Bounce rate Competitor Average The average bounce rate for this site's competitors.

This site. No Data. Competitor Average The average search traffic percentage for this site's competitors. Competitor Average The average bounce rate for this site's competitors. Top Keywords by traffic Top Keywords by Traffic Top organic keywords that are driving traffic to this site.

Top Keywords by Traffic Top organic keywords that are driving traffic to this site. Search Traffic. Search Traffic Search Traffic The percentage of organic search referrals to this site that come from this keyword.

Similar Sites by Audience Overlap Similar Sites by Audience Overlap Sites that share the same visitors and search keywords with this site, sorted by most overlap to least overlap. How to use similar sites. Similar Sites by Audience Overlap Sites that share the same visitors and search keywords with this site, sorted by most overlap to least overlap. Similar sites. Alexa Rank. Daily Time on Site Average time in minutes and seconds that a visitor spends on this site each day.

Try searching for a popular competing website. Drive More Traffic Improve results from search and content marketing. Keyword Gaps This site is not gaining any traffic from these keywords. Avg Traffic to Competitors An estimate of the traffic that competitors are getting for this keyword.

Search Popularity An estimate of how frequently this keyword is searched across all search engines. Keywords driving traffic to competitors, but not to this site Keyword Gaps This site is not gaining any traffic from these keywords.

Traffic to Competitors Avg Traffic to Competitors An estimate of the traffic that competitors are getting for this keyword. Search Popularity Search Popularity An estimate of how frequently this keyword is searched across all search engines. Traffic to Competitors. Start free trial for all Keywords. Easy-to-Rank Keywords. No Results Try searching for a popular competing website, and look at their opportunities for ideas.

Try Checking a Competing Website. Buyer Keywords. Buyer Keywords These keywords include certain phrases commonly associated with purchases. Organic Competition An estimate of how difficult it is to rank highly for this keyword in organic search. Keywords that show a high purchase intent Buyer Keywords These keywords include certain phrases commonly associated with purchases.

Organic Competition Organic Competition An estimate of how difficult it is to rank highly for this keyword in organic search. Optimization Opportunities. How to Analyze Competitor Keywords A competitor keyword analysis is a great way to find the best keyword opportunities, and solidify your content marketing and SEO strategy.

Outperform the Competition Benchmark and track your performance relative to your competitors. Percentage overall site traffic from each channel. Start free trial for all sources. Referral Sites. Sites by Referrals Ordered by how many other websites link to them, which can be used to evaluate a site's reputation on the internet. About Sites Linking In.

Sites by how many other sites drive traffic to them Sites by Referrals Ordered by how many other websites link to them, which can be used to evaluate a site's reputation on the internet. Start free trial for all Referral Sites.

Top Keywords. Search Traffic The percentage of organic search referrals to this site that come from this keyword. Organic Share of Voice The percentage of all searches for this keyword that sent traffic to this website. Share of Voice Organic Share of Voice The percentage of all searches for this keyword that sent traffic to this website. Audience Overlap Similar sites that share the same visitors and search keywords with this site.

Similar Sites to This Site. Alexa Rank Alexa Rank An estimate of this site's popularity. Start free trial for all Similar Sites. Traffic and Performance Measure your site's popularity with Alexa's traffic analysis tools. Alexa Rank Estimate Estimated Metrics Estimates are based on traffic patterns across millions of web users throughout the world, and use data normalization to correct for biases. About estimated metrics.

Estimated Metrics Estimates are based on traffic patterns across millions of web users throughout the world, and use data normalization to correct for biases.

No Results If this is your website, sign up and get certified to get direct measurements of your site's traffic.

❶ABDL/ageplay treff i Oslo BDSM|April 27, 2017|Glemt adgangskode|Todo en la palma de tu mano|Våte historier - Linker|Tarjeta de Crédito abcvisa]

Get free, customized ideas to outsmart competitors and take your search marketing results abdlscandinavia com the next level abdlscandinavia com Alexa's Site Overview tool. Discover even more ideas with a free trial of Alexa's Advanced Norwegia randki. You'll find expert skjåk tools you need to drive more traffic, including:. These are customized keyword recommendations this site could carlings drammen to drive more traffic.